Relasjoner i trosopplæringen : en analyse og drøfting av hvordan relasjonelt ungdomsarbeid (Root) er relevant for trosopplæring i en norsk folkekirkekontekst
Abstract
Problemstillingen for denne avhandlingen består at en hovedproblemstilling med tre underspørsmål. Problemstillingen er: Hva kjennetegner Andrew Roots forståelse av relasjonelt ungdomsarbeid, og hvordan er denne forståelsen relevant for trosopplæringen i en norsk folkekirkekontekst?
1) Hvordan relaterer Roots tenkning om relasjonelt ungdomsarbeid seg til den ekklesiologisk-pedagogiske diskursen om trosopplæring innenfor Den norske kirke?
2) Hvordan kan Root bidra i forhold til spenningen mellom bredde- og dybdeidealet i trosopplæringen? Er Roots tenkning bare relevant for den kontinuerlige trosopplæringen eller også for den punktuelle?
3) Hvordan utfordrer Root det manglende inkarnasjonsfokuset og misjonsforståelsen i plan for trosopplæring?
Jeg er interessert i Roots relasjonelle ungdomsarbeid. Derfor har jeg gjennomført en analyse med utgangspunkt i tre spørsmål: hvordan menneskets relasjon til Gud, til medmennesker og til seg selv kommer til uttrykk hos Root. Dette utgjør materialet for denne avhandlingen. Hovedmaterialet mitt er Andrew Roots Revisiting Relational Youth Ministry fra 2007. Jeg har også brukt Life Together (1996) av Dietrich Bonhoeffer som en støtte til påstander hentet fra Root. I tillegg har jeg brukt tre artikler, skrevet av Tveitereid, Fagermoen og Fjeldstad, for å supplere de tre ulike underspørsmålene. Jeg har brukt andre artikler, ordbok og nettsider for å gjøre oppgaven bredere.
For å besvare oppgaven har jeg brukt praktisk-teologisk metode fordi jeg synes det er fruktbart å se på forholdet mellom praksis og teori. I tillegg falt det seg naturlig å bruke hermeneutisk metode som handler om teksttolkning ettersom jeg har analysert en bok.
Jeg kom ikke frem til en bestemt konklusjon i denne oppgaven, muligens fordi relasjonelt ungdomsarbeid har sitt opphav i en annen kontekst. Konklusjonen er todelt, for relasjonelt ungdomsarbeid er på den ene siden relevant i en norsk folkekirkekontekst, mens den samtidig ikke overlapper fullstendig.