Meklerrollen ved konflikthåndtering i Den norske kirke

Abstract

Internasjonale undersøkelser har vist at ledere bruker 20%, eller mer, av tiden sin på å håndtere konflikter på arbeidsplassen. Ledere kan ikke unndra seg dette ansvaret. Men han/hun kan velge mellom ulike roller i konflikthåndteringen. Meklerrollen vil i mange tilfeller være nærliggende. Leder har som mekler gjerne varierende grad av, hvis i det hele tatt noen utdannelse/trening på området. Karoline Ipsen mener legmannsprinsippet ved mekling står (unødvendig) sterkt i Norge, ettersom dette er en kompleks metode som krever god innføring for å ivareta partene og prosessen på best mulig måte.1 Spenningen som kan ligge i dette temaet understrekes i følgende sitat: ”Megleren er både konfliktrådenes krumtapp og akilleshæl; det viktigste, men samtidig kanskje det mest sårbare element i ordningen.” Dersom det står mellom lekmenn og profesjonelle i mekling, vil Ipsen, av mange gode og naturlige grunner, satse på det siste. I denne oppgaven lurer jeg på om det er nødvendig å velge. Er det mulig å være lek og profesjonell?