Berte Kanutte Siversdatter Aarflot - omsorg for sjelen

Abstract

Berte Kanutte Sivertsdatter Aarflot1 (1795-1859) var en haugiansk bondekone fra Ørsta på Sunnmøre. I dag kjenner vi henne som en kvinne som utgav en rekke bøker i første halvdel av 1800-tallet. Disse bøkene inneholdt salmer, bønner og brev. Slik satte Berte Kanutte Sivertsdatter Aarflot (heretter BKA) spor, både i sin samtid og i ettertid. Etter hennes bortgang i 1959 gav Bjørnstjerne Bjørnson henne denne omtalen: ”Faa her i Landet har i en vid kreds bidraget saaledes til Religionens Væxt som hun”. 2 I ettertid er det skrevet mye om BKA. Hun fremstilles som en betydningsfull kvinne i den haugianske bevegelsen i sin samtid. Dette vekker min interesse. Sammenheng mellom liv, lære og menneskers religiøse uttrykk har fasinert meg gjennom mitt teologiske studium. Spesielt har denne interessen vært rettet mot kvinners religiøsitet og åndelighet. Under et studieopphold i USA høsten 2011 var dette et fagfelt jeg fikk fordypet meg i. I faget ”History of Woman and Religious leadership” fikk jeg et dyptgående innblikk i kvinners, ofte skjulte, forfatterskap og lederroller i kirkehistorien. Her så jeg blant annet på hvordan de på ulikt vis har tatt form og gitt seg til uttrykk i sin samtid. Dette inspirerte meg til å se nærmere på kvinners rolle som forfatterinner og ledere i norsk kirkehistorie. I denne prosessen har ulike spørsmål reist seg rundt norske kvinners religiøsitet, religiøse veiledning og forfatterskap. Min oppmerksomhet har så blitt rettet mot BKA og hennes rolle som forfatterinne blant haugianere i det vestlandske bondesamfunnet i første halvdel av 1800-tallet.