Berte Kanutte Siversdatter Aarflot - omsorg for sjelen
Abstract
Berte Kanutte Sivertsdatter Aarflot1 (1795-1859) var en haugiansk bondekone fra Ørsta
på Sunnmøre. I dag kjenner vi henne som en kvinne som utgav en rekke bøker i første
halvdel av 1800-tallet. Disse bøkene inneholdt salmer, bønner og brev. Slik satte Berte
Kanutte Sivertsdatter Aarflot (heretter BKA) spor, både i sin samtid og i ettertid. Etter
hennes bortgang i 1959 gav Bjørnstjerne Bjørnson henne denne omtalen: ”Faa her i
Landet har i en vid kreds bidraget saaledes til Religionens Væxt som hun”.
2 I ettertid er
det skrevet mye om BKA. Hun fremstilles som en betydningsfull kvinne i den haugianske
bevegelsen i sin samtid. Dette vekker min interesse.
Sammenheng mellom liv, lære og menneskers religiøse uttrykk har fasinert meg
gjennom mitt teologiske studium. Spesielt har denne interessen vært rettet mot
kvinners religiøsitet og åndelighet. Under et studieopphold i USA høsten 2011 var dette
et fagfelt jeg fikk fordypet meg i. I faget ”History of Woman and Religious leadership”
fikk jeg et dyptgående innblikk i kvinners, ofte skjulte, forfatterskap og lederroller i
kirkehistorien. Her så jeg blant annet på hvordan de på ulikt vis har tatt form og gitt seg
til uttrykk i sin samtid. Dette inspirerte meg til å se nærmere på kvinners rolle som
forfatterinner og ledere i norsk kirkehistorie. I denne prosessen har ulike spørsmål reist
seg rundt norske kvinners religiøsitet, religiøse veiledning og forfatterskap. Min
oppmerksomhet har så blitt rettet mot BKA og hennes rolle som forfatterinne blant
haugianere i det vestlandske bondesamfunnet i første halvdel av 1800-tallet.