Tilknytning og bønn : en studie av sammenhenger mellom tilknytningserfaring og opplevd relasjon til Gud i bønn

Abstract

Det er mange måter å arbeide med tilknytningsteori og bønn på. I min oppgave fokuserer jeg på forholdet mellom tilknytning og opplevd relasjon til Gud i forbindelse med personlig bønn. Dette forholdet kan en nærme seg på ulike måter. En måte er å se på det som skjer og oppleves i forbindelse med personlig bønn. En annen måte er å søke å forstå og kjenne tilknytningsmønsterets historie og funksjon i personens liv. Begge måtene har verdi teologisk og psykologisk, og begge måtene påvirker hverandre gjensidig. Å arbeide med den opplevde relasjonen til Gud i forbindelse med personlig bønn kan påvirke tilknytningsmønsteret. Motsvarende kan det å arbeide med tilknytningsmønsteret påvirke opplevelsen av relasjonen til Gud i forbindelse med personlig bønn. Hva som må til for å bevege seg fra utrygg til trygg opplevelse av relasjonen til Gud og endre tilknytningspersoner, beskrives i relasjonell psykodynamisk sammenheng som korrigerende relasjonelle erfaringer. I følge tilknytningsteorien kan slike erfaringer skje gjennom hele livssyklusen, her for eksempel i forhold til Gud. Erfaringen av forutsigbarhet og lydhørhet er det som muliggjør korrigerende relasjonelle erfaringer og dermed endring av tilknytningsmønster.

Av dette har jeg formulert følgende hovedproblemstilling for min oppgave:

Hvordan kan vi forstå sammenhengen mellom tilknytningserfaring og den opplevde relasjonen til Gud i bønn?