Hvordan har en hersleb-stenersk prest blitt beskrevet, tolket og forstått? En tematisk innholdsanalyse av minner om og tolkninger av prost Johan Fritzner Greve sitt liv og virke i lys av Einar Molland sin framstilling av de hersleb-stenerske prestene

Abstract

«Hersleb-stenersk prest» er en term Dagfinn Mannsåker og Einar Molland bruker i sine fremstillinger av prestegenerasjonen Johan Fritzner Greve tilhørte. De to lærerne ved det teologiske fakultetet, Hersleb og Stenersen, er sentrum av framstillingene. Lærernes posisjoner synliggjøres gjennom beskrivelser av nærhet eller avstand til ulike grupperinger. Mannsåker og Molland sier de hersleb-stenerske prestene fylte norske kirker og bar med seg en mild luthersk konfesjonalisme og kirkelighet. Gina Dahl har undersøkt hva prestene selv fortalte om sin hverdag i perioden 1750-1850. Prestenes oppgaver var knyttet til et ganske strengt regelverk, men ble løst ved stor grad av fleksibilitet. Per Kristian Aschim viser hvordan en hersleb-stenersk prest, Halvor Olsen Folkestad, ofte inntok mellomposisjoner og var både folkelig og paternalistisk. Jordåen og Bratland har skrevet om slekten Greve sin naturhistoriske samling. Deres artikkel sier en del om Johan Fritzner Greve sin sosiale bakgrunn. Med utgangspunkt i den nevnte litteraturen har jeg gjennomført en tematisk innholdsanalyse og svart på problemstillingen: hvordan har en hersleb-stenersk prest blitt beskrevet, tolket og forstått? Hovedmaterialet for analysen er to fortellinger om Johan Fritzner Greve. Ole Irgens (1902) og Absalon Taranger (1927) har skrevet minner om sine møter med gamleprosten. I minnene er relasjoner sentralt. Møter mellom Greve og mennesker i soknet blir fortalt og fortolket av forfatterne. Minnene passer ikke alltid inn i Molland og Mannsåker sine skjema. Oppgavene Gina Dahl skriver om, er nesten ikke omtalt i materialet, men de er synlig i bakgrunnen. Når det gjelder Aschim sin innramming av Halvor Olsen Folkestad sitt liv og virke, er det lettere å finne likhetstrekk til minnene om Johan Fritzner Greve. Tydelige merkelapper som gjerne benyttes i fremstillinger av kirkehistorien, blir for bastante kategorier i møte med minner. En omramming med plass til et mangfold av synspunkter og tanker gir mer mening når vi undersøker minner om en person.