Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMjelde, Erling Magnus Nielsen
dc.date.accessioned2023-10-17T07:02:56Z
dc.date.available2023-10-17T07:02:56Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3096839
dc.description.abstractDette forskningsprosjektet undersøker forholdet mellom kompetansebegrepet og det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i fagfornyelsen. Dette forholdet undersøkes gjennom en kunnskapssosiologisk analyse av de tre politiske styringsdokumentene: NOU 2014:7: «Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag», NOU 2015:8: «Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanser» og Meld. St. 28 (2015-2016): «Fag – Fordypning – Forståelse: En fornyelse av Kunnskapsløftet» som legger føringer for fagfornyelsen og utviklingen av de tverrfaglige temaene i LK20. De tre dokumentene diskuteres opp mot relevant forskning og teori knyttet til humankapital, livsmestring, psykisk helse, nyliberalisme og globalisering. Et viktig funn i dette forskningsprosjektet er at de politiske styringsdokumentene, som legger føringer for fagfornyelsen, starter med å presentere et bredt kompetansebegrep, som tar høyde for ulike sider ved menneskelivet. Denne bredden faller ut av fagfornyelsen, til fordel for en snever definisjon som fremhever de målbare sidene ved kompetanse. Dette funnet samsvarer med liknende undersøkelser gjort av politiske styringsdokumenter for kunnskapsløftet, og henger sammen med en større oppslutning til en global skolepolitikk. Denne globale skolepolitikken er preget av en nyliberal tilnærming, med særlig fokus på utdanning for globalisering, og humankapitaldannelse som formål med skolen. I denne sammenheng får overnasjonale organisasjoner som OECD stor definisjonsmakt. Kompetansedefinisjonen som legges til grunn i de politiske styringsdokumentene legger også føringer for innføringen av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Når de sosiale og emosjonelle kompetansene faller ut av kompetansebegrepet medfører dette at de sidene ved livsmestring som ikke lett lar seg måle også faller ut. Livsmestring står på denne måten i fare for å bare bli et flott uttrykk for arbeidsdeltagelse, faglig kyndighet og økonomisk produktivitet. Livsmestring blir på denne måten plassert inn i en ideologi, som tilsier at utvikling av humankapital er det fremste målet med skolen, så vel som livet.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectfolkehelse og livsmestringen_US
dc.subjectfagfornyelseen_US
dc.titleLivsmestring i kompetansesamfunnet : en kunnskapssosiologisk analyse av politiske styringsdokumenteren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US
dc.source.pagenumber86en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel