Livsmestring i kompetansesamfunnet : en kunnskapssosiologisk analyse av politiske styringsdokumenter

Abstract

Dette forskningsprosjektet undersøker forholdet mellom kompetansebegrepet og det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i fagfornyelsen. Dette forholdet undersøkes gjennom en kunnskapssosiologisk analyse av de tre politiske styringsdokumentene: NOU 2014:7: «Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag», NOU 2015:8: «Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanser» og Meld. St. 28 (2015-2016): «Fag – Fordypning – Forståelse: En fornyelse av Kunnskapsløftet» som legger føringer for fagfornyelsen og utviklingen av de tverrfaglige temaene i LK20. De tre dokumentene diskuteres opp mot relevant forskning og teori knyttet til humankapital, livsmestring, psykisk helse, nyliberalisme og globalisering. Et viktig funn i dette forskningsprosjektet er at de politiske styringsdokumentene, som legger føringer for fagfornyelsen, starter med å presentere et bredt kompetansebegrep, som tar høyde for ulike sider ved menneskelivet. Denne bredden faller ut av fagfornyelsen, til fordel for en snever definisjon som fremhever de målbare sidene ved kompetanse. Dette funnet samsvarer med liknende undersøkelser gjort av politiske styringsdokumenter for kunnskapsløftet, og henger sammen med en større oppslutning til en global skolepolitikk. Denne globale skolepolitikken er preget av en nyliberal tilnærming, med særlig fokus på utdanning for globalisering, og humankapitaldannelse som formål med skolen. I denne sammenheng får overnasjonale organisasjoner som OECD stor definisjonsmakt. Kompetansedefinisjonen som legges til grunn i de politiske styringsdokumentene legger også føringer for innføringen av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Når de sosiale og emosjonelle kompetansene faller ut av kompetansebegrepet medfører dette at de sidene ved livsmestring som ikke lett lar seg måle også faller ut. Livsmestring står på denne måten i fare for å bare bli et flott uttrykk for arbeidsdeltagelse, faglig kyndighet og økonomisk produktivitet. Livsmestring blir på denne måten plassert inn i en ideologi, som tilsier at utvikling av humankapital er det fremste målet med skolen, så vel som livet.