Ekskursjon og 22. juli-senteret : hvordan foregår en ekskursjon på 22. juli-senteret og hvordan tilrettelegger underviserne for elevenes læring?

Abstract

I denne studien ser jeg på 22. juli-senteret og hvordan de tar imot besøkende skoleklasser på ekskursjon. Jeg undersøker hva en ekskursjon på senteret består av og diskuterer dette i lys av teorier om ekskursjon og læring. Studiens søkelys er på underviserne som er ansatt på senteret og hvordan de tilrettelegger for elevenes læring. Jeg utforsker hva underviserne vektlegger på ekskursjonen, hvordan 22. juli-senteret fungerer som rom, og hvilke valgmuligheter elevene får i utstilling og undervisning. For å utforske dette temaet har jeg brukt en kvalitativ tilnærming, med både observasjon og intervju av til sammen fem informanter. Et rammeverk av Dierking & Falk (2018) ligger som en grunnmur for oppgaven. Gjennom deres kontekstmodell beskriver de at læring skjer i fire ulike kontekster; den personlige, sosiokulturelle, fysiske og tid. Kort oppsummert viser mine funn at underviserne på 22. juli-senteret har fokus på tilrettelegging underveis i ekskursjonen, selv om de følger et fastsatt opplegg. Dierking & Falk (2018) mener at vertene i større grad bør samle inn informasjon om klassene og elevene i forkant, slik at de kan tilrettelegge mer effektivt. Jørgensen (2017) og Frøyland (2010) med flere, beskriver at det viktigste er at ekskursjonen ikke blir en isolert opplevelse. På 22. juli-senteret oppfordrer de lærerne til å utføre forarbeid med elevene, men det er ikke et krav. Uttalelser fra mine informanter viser til at lærerne fortsatt sliter med å undervise om 22. juli og lignende temaer, og i forbindelse med det kan det lønne seg at lærerne får tips til hvordan utføre forarbeidet. Undervisernes informasjon om klassene er begrenset og kan være et ikke utnyttet potensiale. Et nærmere samarbeid mellom underviserne og lærerne kan gi begge parter mer verdifull informasjon. Slik at vertene og lærerne kan fungere som, det Vygotsky beskriver som en kompetent annen, og legger opp til å koble på elevenes interesser, motivasjoner, erfaringer og kunnskap, for økt læringspotensialet. 22. juli-senteret som rom viser at lokalet, stedet, rommet og utformingen har betydning for elevens læringsutbytte. I valgmuligheter på ekskursjon, viser drøftingen at 22. juli-senteret havner innenfor begrenset valg og fritt valg, der de legger opp til at elevene i større grad kan kontrollere læringen sin selv, som kan skape større indre motivasjon, men også mulig forvirring.