Mening i livet i møte med skam

Abstract

Temaet i denne oppgaven er hvordan kunnskap om hva som gir mening i livet kan hjelpe til med håndtering av kronisk skam. Dette blir fremstilt gjennom en teoretisk innholdsanalyse av teoriene til henholdsvis Tatjana Schnell og Patricia A. DeYoung. Problemstillingen denne oppgaven søker å finne svar på er: Hvordan kan kunnskap om hva som gir mening i livet bidra til å utvikle forståelsen av hvordan man kan hjelpe mennesker å håndtere kronisk skam? Og hvilke implikasjoner kan dette ha for kirkens sjelesorgpraksis? Gjennom drøfting av disse spørsmålene og en dialog mellom de to ulike teoriene har jeg kommet frem til at kunnskap om mening i livet kan være et nytt verktøy i møte med mennesker med kronisk skam. Dette er et spennende og godt verktøy for kirkens sjelesorgarbeid, som står i en unik posisjon i forhold til mennesker som har det vanskelig. Sjelesorgarbeidet kan både være samtalebasert og rettet inn mot praktisk arbeid i menigheten. Gjennom teksten gis det mange eksempler på hvordan man kan bruke kunnskap om meningsfullhet og kilder til mening inn i arbeidet med å håndtere kronisk skam. Flere meningskilder kan være meningsgivende for en person med kronisk skam og kan på den måten skape en motivasjon for å finne måter å håndtere skammen på. Jeg vil konkludere med at Schnells sin forskning på mening i livet er et positivt bidrag til sjelesorgarbeidet og i møte med mennesker som lever med kronisk skam.