| dc.description.abstract | Problemstilling:
Hovedkilden til denne oppgaven er en bok med tittelen Vi snakket ikke om Holocaust. Mor, jeg og tausheten. Boken er skrevet av Irene Levin og ble utgitt i 2020. Oppgaven er utarbeidet med utgangspunkt i følgende problemstilling:
Hvorfor snakket ikke mor og datter om Holocaust? Bar moren, i likhet med andre norsk-jødiske kvinner, på minner hun ikke ville sette ord på? Kan tausheten forklares på et mikronivå, eller var storsamfunnets kollektive minne lukket for historier som var på kollisjonskurs med den nasjonale grunnfortellingen om andre verdenskrig?
Metode og teori:
Metoden jeg bruker i oppgaven er kvalitativ teksttolkning. Jeg nærleser en bok for å se om funn i denne teksten er del av et større fenomen. Denne kombinasjonen av mikroperspektiv og makroperspektiv fordrer en blanding av metoder. Metodene som anvendes er narrativ analyse kombinert med hermeneutisk spiral.
Teorigrunnlag for narrativ analyse er basert på artikler og bøker skrevet av Jakob Lothe og Rolf Gaasland. Fenomenene minner og taushet er definert på bakgrunn av tekstmateriale fra forskerne Jan og Alida Aassmann, Astri Erll, Unni Langås, Irene Levin, Claudia Lenz og Marie Louise Seeberg. Når det gjelder historisk teori, er Knut Kjeldstadlis metode for historieforskning sentral. Fremstillingen av den historiske konteksten er basert på bøker og publikasjoner av Bjarte Bruland, Ole Kristian Grimnes, Guri Hjeltes, Knut Kjeldstadli, Susanne Maerz og Mats Tangestuen.
Resultat:
Funn viser at tausheten går som en råd tråd gjennom hele hovedkilden, og at taushetens opphav og utvikling springer ut fra både et mikro- og et makronivå. | en_US |
