Altertavlen i Gjøvik kirke : hvordan tolkes/brukes bibelstedene i altertavlen?

Abstract

Oppgaven «Altertavlen i Gjøvik kirke» har tatt utgangspunkt i problemstillingen «Hvordan tolkes/brukes bibelstedene i altertavlen?», og sammen med tre forskingsspørsmål skal jeg svare på problemstilling og holde den røde tråden gjennom oppgaven. Bakgrunnen for valget mitt var ønsket om å fortolke maleriet opp mot de bibelstedene som hører til bildet, både de som inspirerte kunstneren og det som er satt under bildet etter montering. Dette fordi historien var ukjent for både for meg og mange andre med tilhørighet til distriktet og kirken. Bildet er malt av en kvinne, Asta Nørregaard, på bestilling av en kvinne, Julie Hoff. Med hjelp av fortolkning og tematisk innholdsanalyse, og teori fra kunsthistorien og lesemåter, vil jeg svare på problemstillingen. Jeg ser på bildet etter montering og vil prøve å finne ut hvem som er avbildet, og hvordan bildet blir forstått og tolket. Kildene jeg har brukt spenner over en tidsperiode på 150 år, de består av avisartikler fra distriktet, lokalhistoriske bøker, skrifter fra kirken, biografien om Asta Nørregaard skrevet av Professor Anne Wickstrøm, brevveksling mellom Asta Nørregaard og hennes venninne Hildagaard Thorell, og selve maleriet. Altertavlen fra 1883 er malt i den kunsthistoriske retningen som gjaldt i siste del av 1800 -tallet, hvor de religiøse temaene skulle gjøres aktuelle for publikum gjennom å plassere bibelens skikkelser i nåtid istedenfor fjern fortid. Kunstneren er inspirert av profetien i Jesaja 61, 1 og oppfyllelsen i Lukas 4, 18-19. Disse henvisningen finnes malt på nederst i høyre hjørne sett forfra. Dette er ikke synlig for tilskueren i kirken, du må gå bak alterringen for å se disse. Skriftstedet fra Matteus 11, 28 er påmontert under bildet og er det som er synlig, det er også dette som blir forbundet med bildet. Dette er et av funnene jeg finner avvik på i oppgaven, sammen med tidspunkt for montering, sammen med en henvisning til hele Lukas kapittel 4. Det at jeg har funnet avvik mellom de lokale kildene, primærkildene som brevene og maleriet og biografien, kan tolkes dithen at den lokale fortellingen om altertavlen kan være basert på muntlige overleveringer, eller tilpasset det narrativ som menigheten ønsket. Funnene viser at fortellingen om altertavlen er en annen enn historien, og dette kan være interessant å forske videre på.