En enkel sjel går i kirken : en studie av arbeiderklassemenns oppfatning av tilhørighet til Den norske kirke, i lys av klasse- og kjønnsteori

Abstract

Det er gjennomgående at det er færre menn enn kvinner som deltar aktivt i kirken og på gudstjenester. Blant menn som går i kirken virker det som om arbeiderklassemenn – menn som ikke har tatt høyere utdanning og som jobber med kroppslige yrker, er dårligst representert. Dette har ført til følgende problemstilling: Hvilken oppfatning har kirkeaktive arbeiderklassemenn av egen tilhørighet til Den norske kirke, og hvordan belyser dette menns lave deltakelse i kirken? Jeg har gjennomført en kvalitativ studie av arbeiderklassemenn som tilhører en menighet i den norske kirke, som er lokalisert i Oslo bispedømme, for å besvare problemstillingen. Det er blitt utført fokusgruppeintervju og individuelle intervju med figurantene, samt et intervju med soknepresten i menigheten. Studiens teoretiske rammeverk består av moderne maskulinitetsteori, og praktiskteologiske teorier om religiøs tilnærming og alminnelig teologi. Studier gjort på arbeiderklassemenn og opplevelser av feminisering i kirken har blitt satt i lys av dette, og summen utgjør et fundament som belyser funnene fra intervjuene. Figurantene utgjør tilsynelatende en minoritet blant arbeiderklassemenn ved at de trives i kirken, og opplever den som et ankerpunkt for troen og som et sted som rommer hele livet. Forkynnelsen og prestens rolle er den viktigste faktoren ved om de trives i gudstjenesten. Kirken er et middelklasse-domene, og prestens evne til å tette gapet mellom akademisk og alminnelig teologi er avgjørende for at prekenen skal føles aktuell og interessant. Blant figurantene som kjenner minst tilhørighet, synes årsakene å være eksplisitte og implisitte uttrykk for feminisering, som rokker ved figurantenes maskulinitetskonstruksjoner og skaper fremmedfølelse. Dette kommer til uttrykk gjennom feminine holdninger i teologien, et stort antall kvinnelige prester og en sterk venstre-politisk agenda i forkynnelsen. Praktiske arbeidsgrupper som fremmer homososiale relasjoner mellom menn og økt bevissthet rundt maktposisjonen som følger forkynnerrollen er diakonale tiltak som kan imøtekomme problematikken.