Roten til kritisk tenkning i tidlig islam : en analyse av rekkevidden av iǧtihād
Abstract
Denne avhandlingen diskuterer iǧtihād i tidlig islam, hovedsakelig, fra profeten Muhammeds tid til Muʿtazila. De ulike juridiske og teologiske skolene som oppsto etter profetens bortgang var et resultat av iǧtihād, og alle de lærde, imamene, som skulle bli eponymer for de forskjellige fremvoksende skolene forholdt seg til sine definerte grenser med hensyn til hvor langt de mente tenkeren og muǧtahidd-en kunne tøye iǧtihād-en. Utrykket iǧtihād er et omfattende begrep og rommer mer enn bare en betydning. Siden iǧtihād er et veldig bredt tema, holder avhandlingen fokuset på selve problemstillingen, «rekkevidden av iǧtihād i tidlig islam». Avhandlingen består av to kapitler, hvorav, første kapittel drøfter fremveksten og roten av iǧtihād med utgangspunkt i islams primær-kilder, Koranen og Sunnaen.
Dette kapitlet tar for seg iǧtihād-en i profetens samtid. Kapitlets første del diskuterer røttene og grunnlaget for iǧtihād i koranen, mens andre delen av kapitlet tar for seg grunnlaget for fremveksten av iǧtihād i Sunnaen. Andre kapitlet starter med å diskutere kritisk tenkning i islam og belyser det med å se nærmere på revurderingen av den andre kalifen, ʿUmar b. Al-Ḫaṭṭāb, i forbindelse med hans opphevelse av muʾallafat al-qulūb. Dette konkrete historiske eksemplet teoretiseres og drøftes i lys av noen moderne tenkers teorier. Videre drøfter kapitlet al-Šāfʿīs kodifisering og formulering av ʾUṣūl al-fiqh ved å legge vekt på og utforske prinsippet maṣlaḥa og analysere synspunktet til Naǧmu al-Dīn al-Ṭūfī (d. 1310) om prinsippet i motsetning til de fire kjente ortodokse imamene. Kapitlet analyserer rekkevidden av iǧtihād både fra det tradisjonalistiske og intellektualistiske perspektivet og avslutter med å se på Muʿtazilas prioritering av intellekt og den menneskelige fornuft (ʿaql) fremfor det overleverte (naql). Til slutt oppsummerer avhandlingen i hvor stor grad man tillot muǧtahidd-er å bruke sin egen fornuft og skjønn både i den tradisjonalistiske og intellektualistiske tradisjonen.