Når Gud blir borte : to presters erfaringer med gudsfravær

Abstract

Oppgavens problemstilling spør etter kjennetegnene ved presters erfaringer med gudsfravær. I forlengelsen av problemstillingens spørsmål ønsket jeg å finne ut av hvilke implikasjoner disse erfaringene kan ha for utøvelse av kristen sjelesorg. To presters erfaringer med gudsfravær danner materialet i denne studien. Materialet består av to presters selvbiografier og sitater fra deres bøker. Materialet er samlet inn ved kvalitativ metode med en induktiv tilnærming. Innenfor den kvalitative metoden brukes temaanalyse og dokumentanalyse. Jeg ønsket en så strukturert forskning som mulig og tok i bruk to fremgangsmåter: Systematisk tekstkondensering og tematisk analyse. Analysefunnene diskuteres opp mot tematiske perspektiver fra psykologi, religionspsykologi, klageteologi, sjelesorg og den åndelige tradisjonen. Drøftingen prøver å fremheve erfaringene ved opplevelsen av gudsfraværet og hvilke implikasjoner erfaringene kan ha for utøvelse av kristen sjelesorg. Oppgaven plasseres innenfor sjelesorg som er en fagdisiplin under praktisk teologi. I analysen fremkom to hoved erfaringer av gudsfravær som berører min problemstilling. Hoved erfaringene som fremkom var 1) depresjon og 2) klage. Depresjonen gjør at materialet mitt stiller spørsmål om det er den som skyver Gud bort. Klagen blir presentert slik at materialet mitt bruker den til å sette ord på det de opplever overfor Gud. Klagen blir rettet mot Gud. Oppgaven oppsummeres med at det kan utfordrende å møte konfidenter med livs- og troskrise, og at sjelesørgeren vil ha nytte av å hente teori fra psykologi og den åndelige tradisjonen i møte med slike konfidenter.