| dc.description.abstract | Denne avhandlingen har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan forstår og praktiserer lærere kreativitet i skolen? For å finne svaret på problemstillingen har to kvalitative metoder blitt tatt i bruk. Jeg har utført tre semistrukturerte intervjuer med tre ulike lærere, samt gjort observasjon av undervisningstimene deres. Studien har derimot hovedvekten på intervjuene med fokus på hva som er fremtredende i informantenes beskrivelse av sin opplevelse av ordet kreativitet, dens plass i skolen og i hvilken grad de selv føler de implementerer det i sin undervisning. Hensikten med oppgaven er å få en dypere innsikt i hvordan tre lærere forstår kreativitet og har selvinnsikt på egen undervisning, samt om det de uttrykker i intervjusituasjon sammenfaller med hva de faktisk gjør i undervisningssituasjon. Oppgaven er knyttet til tre forskningsspørsmål som går på hva betingelsene for kreativitet i skolen er – her legges det frem hva læreplanen og ledelsen sier om kreativitetens plass i skolen. Videre tar den opp hvordan lærere forstår kreativitetens plass i skolen og hva de gjør, eventuelt ikke gjør, for at det får en sentral plass. Her reflekterer de over egen praksis som kreative lærere. Til slutt tar den opp hva kreativitet i skolen viser seg å være ut ifra studien som er gjort og tidligere forskning og teori.
Oppgavens teoretiske perspektiv er knyttet til disse tre forskningsspørsmålene over. Den første delen tar for seg primært hva læreplanen og Utdanningsdirektoratet sier om kreativitetens plass i skolen, samt flere ulike tanker om dette fra andre teoretikere. Den andre delen handler primært om hvilke metoder man kan ta i bruk for å bli en kreativ lærer og skape rom for det i undervisning. Her snakker Cecilie Pedersen og Haakon Thaule-Hatt
(2017) primært om varierte undervisningsmetoder som kan være til hjelp i forberedelse og gjennomføring av kreativ undervisning. De tredje delen tar for seg hva definisjonen av kreativitet kan være, blant annet gjennom J. P. Guildford (1967) sin tanke om divergerende tenkning og Lev Vygotskys (2004) syn på kreativitet som originalitet.
Et gjennomgående trekk av det empiriske materiale i oppgaven er tre lærere som er usikre på hva kreativitet er og hvilken plass den har i skolen. Det kommer frem at de alle tar i bruk kreative undervisningsmetoder, men at de selv ikke er klar over at de gjør det. | en_US |
