Gudstjeneste: for Gud eller menneske? : en analyse av hvilken modellkarakter liturgiteksten forutsetter og hvilke retoriske muligheter dette gir overfor ungdommer

Abstract

Oppgaven er skrevet innenfor praktisk teologi og liturgikk, og undersøker hva slags type leser liturgiteksten ser ut til å være skrevet for og hvilke retoriske muligheter liturgiteksten har overfor ungdommer. Resepsjonsteori er et viktig teoretisk grunnlag for oppgaven: mening finnes kun hos leseren, og ved å analysere en tekst ut fra språklige konvensjoner er det mulig å si noe om hvilken meningsskaping teksten legger opp til. Dette undersøkes ved å analysere hvilken kompetanse som utvikles og forutsettes i nattverddelen av den justerte ordninga for hovedgudstjenesten, slik den ble vedtatt på Kirkemøtet i 2019. Deretter analyseres den samme teksten med hensyn til retoriske muligheter overfor ungdommer, med utgangspunkt i retorisk teori om hva som muliggjør effektiv kommunikasjon: Hvis mottakeren opplever at det er likhet mellom avsender og mottakeren, eller at avsenderen har en gunstig holdning overfor mottakeren, øker sjansene for at avsenderen kan påvirke mottakeren. Den abstrakte størrelsen ungdommer konstrueres ved hjelp av undersøkelser knyttet til ungdommers tanker om livet og kristne forestillinger. Hensikten med oppgaven er å danne et grunnlag og en metode for å kunne kommunisere på en effektiv måte. Analysene viser at liturgiteksten ser ut til å forutsette en leser med høy kompetanse innen språk og teologi, og interesse for, og tilslutning til, sentrale kristne dogmer. Ved å sammenligne ulike alternativer i liturgiteksten blir det tydelig at det er vesentlige retoriske forskjeller og muligheter blant alternativene. Det mest framtredende funnet er likevel at den typiske ungdommen samsvarer dårlig med leseren som liturgiteksten ser ut til å forutsette. Siden opplevd likhet hos mottaker er en viktig faktor knyttet til mulighetene for effektiv kommunikasjon er dette uheldig. Det er heller ikke mye i liturgiteksten som gir uttrykk for at guddommen, aktørene i teksten eller teksten selv ønsker å tilpasse seg ungdommer; dette er også uheldig fordi opplevd tilpasning fra avsenderen er en annen viktig faktor for å legge til rette for effektiv kommunikasjon.