| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har utgangspunkt i følgende problemstilling: På hvilken måte opplever et utvalg elever ved yrkesfag på VG1 et handlingsrom i møte med hatefulle ytringer på skolen? For å svare på denne problemstillingen har det blitt gjennomført tre kvalitative fokusgruppeintervjuer med henholdsvis 13 informanter fra to ulike linjer, gutteklassen og jenteklassen, på yrkesfag VG1. Oppgavens hensikt er i å kunne svare på informantenes forhold til hatefulle ytringer, og svare på hvordan deres handlingsrom oppleves i situasjoner hvor hatefulle ytringer eksplisitt eller implisitt er tilstede.
I etterkant av analyseprosessen av feltarbeidet kommer det frem at hatefulle ytringer i flere ulike varianter er en del av hverdagen til informantene. Tålegrensen for hat hos informantene fremkommer som ulik. Til tross for at gruppene felles påpeker økende trend av grovt og hatefullt språkbruk som del av hverdagsspråket. Deres opplevelse av hatefulle ytringer derimot varierte i størst grad etter hvilken rolle de hadde; som avsender, vitne eller offer av hatefulle ytringer. I lys av rollene varierte deres opplevde handlingsrom. Handlingsrommet ble vinklet som informantenes kreativt konstruerte bilde av hvilke handlingsalternativer og deres mulighet til å endre sin egen situasjon til tross for begrensninger utenfra. Dette endret seg på bakgrunn av rolle, kontekst, gjeldende maktperspektiver og deres bilde av mulighet for egen innflytelse.
Aktuelle teoretiske perspektiver som drøftes opp mot funnene i oppgaven er ytringsfrihet, teori omkring hatefulle ytringer, demokrati i skolen, maktperspektiver og relevante fagrapporter. | nb_NO |
