Veien videre for fagfornyelsen : en kvalitativ undersøkelse av lærerutdanningenes reaksjon på forslag til nye læreplaner

Abstract

Ludvigsenutvalget ble oppnevnt i 2013 av regjeringen, og fikk i oppgave å vurdere grunnopplæringsfag mot de kravene som det stilles til kompetanse for et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Dette er bakgrunnen for fagfornyelsen og nye læreplaner som kommer høsten 2020. Kommer fagfornyelsen for tidlig, og er lærerne og lærerutdanningene klar? Denne oppgaven ser på høringsuttalelsene fra førsteutkastet til de nye læreplanene i KRLE, og da fra et lærerutdanningssyn. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan ser de store lærerutdanningene på fagfornyelsens utkast til KRLE-faget? For å svare på problemstillingen, har jeg hatt følgende forskningsspørsmål: Hvordan er lærerutdanningers blikk på dybdelæring og hvordan kommer dette til syne i høringsuttalelsene? Hvordan er lærerutdanningers blikk på det nye tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap, og hvordan kommer dette til syne i høringsuttalelsene? Spørsmålene besvares ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse i form av tekstanalyse, hvor jeg har sett på høringsuttalelsene fra ulike lærerutdanninger. I oppgavens teorikapittel blir teoretiske perspektiver på religionsdidaktikk, demokratisk medborgerskap og dybdelæring presentert. Gjennom tekstanalyse har jeg innhentet empirisk materiale som resulterte i fem hovedfunn. Det kommer frem at lærerutdanningene er delte i sine meninger om fagfornyelsens utkast til KRLE-faget. Mange av lærerutdanningene mener at kunnskapsinnholdet mangler i kompetansemålene, og målene blir oppfattet for vage og åpne. Ingen er utelukkende positive, og omstruktureringen av faget er en av de største endringene. Ut i fra analysen kommer det frem at grafene fra høringsuttalelsen ikke gir noe riktig bilde av svarene, men må suppleres med kommentarene som er lagt inn i høringsuttalelsene.