Samisk natursyn i Den norske kirkes trosopplæring. : Et bidrag til en grønn didaktikk

Abstract

Denne avhandlingen er skrevet innenfor fagfeltet kirkelig undervisning og er et religionsdidaktisk studie. Avhandlingen er mitt bidrag til en grønn didaktikk i trosopplæringen i Den Norske kirke og har fokus på samisk natursyn og læringstradisjon. Problemstillingen er: Hvordan kan samisk natursyn og læringstradisjon gi kunnskap og verdier til å skape en grønn didaktikk i trosopplæringen. Avhandlingen er en teoretisk oppgave med supplement av muntlige kilder. Jeg har i hovedsak valgt å bruke en hermeneutisk metode og didaktisk analyse. Da det er lite skriftlig dokumentasjon å finne om samisk læringstradisjon og trosopplæring har jeg valgt å supplere studiet med muntlige kilder. Kildeutvalget er blitt til ved snøballmetoden. Jeg har valgt ut sider ved samisk natursyn og læringstradisjon som jeg mener har en religionsdidaktisk relevans. Jeg har spesielt sett på elementene ild og vann, lavvoen sin betydning i samisk natursyn og deres verdier og kunnskap om naturen. Jeg har også studert samisk læringstradisjon der jeg både har sett på den tradisjonen samiske foreldre, besteforeldre, familie og slektninger står i når det gjelder oppdragelse av sine barn og hvordan samisk trosopplæring har jobbet pedagogisk og didaktisk med barn og unge de siste 10- 20 årene. Avhandlingen viser at den samiske kulturarven, som også er en viktig del av vårt felles tradisjonsgods, kan gi oss verdier og kunnskap til en grønn didaktikk der deltakende barnet i fellesskap med andre i naturen kan få oppleve den Treenige Gud som har skapt himmel og jord, som fortsatt skaper, som gir oss nåde hver dag og et håp om at en dag skal alt det skapte få del i Guds store frelsesplan. Denne avhandlingen er et bidrag til en didaktikk som gir barn og unge verdier og redskaper til å leve et liv for en rettferdig verden i et skaperverk som også generasjoner etter oss skal få glede av.