Når det vesentlige trer fram : en kvalitativ studie av retreatens spiritualitet, og hvordan retreatopphold kan være en ressurs for erfaring av relasjonen til Gud

Abstract

Denne avhandlingens tematikk er retreat og spiritualitet med problemstillingen: Hva kjennetegner retreatens spiritualitet, og hvordan kan retreatopphold være en ressurs for måten den enkelte erfarer relasjonen til Gud på? Med en induktiv og abduktiv tilnærming har jeg dybdeintervjuet 5 retreatdeltakere som nylig hadde deltatt på en av tre retreater jeg valgte å rekruttere fra. Ved hjelp av en temasentrert analyse der teori ble trukket inn som analyseverktøy, framkom empirien som er å anse som avhandlingens primærmateriale. Forskningslitteraturen jeg relaterer mitt arbeid til omhandler prester, diakoner og innsattes erfaringer og opplevelser av retreat og spiritualitet. Hovedteorien i avhandlingen knytter seg til spiritualitet og spiritualitetsforståelse der jeg redegjør for ulike definisjoner av og perspektiver på spiritualitet. I tillegg bruker jeg gudsbildeteori. Analysens struktur følger av tre mønster som framkom i de transkriberte intervjuene samlet til; fra hverdag til hvile, nye erfaringer av Gud, samt; da trer det vesentlige fram. Drøftingen er også samlet under tre punkt som indikerer besvarelsen på problemstillingen; en gjestfrihetens spiritualitet, en kroppsnær spiritualitet – kroppen som kontaktflate med Gud, samt; når det vesentlige trer fram, som også er brukt som tittel på avhandlingen. Avhandlingens konklusjon viser at informantene i denne avhandlingen bekrefter en kristen retreats visjon med å ta et skritt til side og rette fokus mot bønn til Gud. Ved å favnes av en gjestfrihetens spiritualitet med et kroppsnært fokus trer det vesentlige fram blant annet i form av en utvidet erfaring og opplevelse av Gud. Informantene opplever seg sett, møtt, anerkjent og verdsatt både av retreatledere, andre retreatgjester og Gud noe som frembringer en opplevelse av at noe vesentlig i livet deres trer fram. Avhandlingens størrelse og valg av forskningsmetodikk gir en begrenset mulighet til å trekke vidtgående konklusjoner, men jeg mener materialet vil kunne være et nyttig bidrag i diakoniens arbeid med å se, møte, anerkjenne og verdsette mennesker i deres søken etter Gud.