Elevenes forståelse om antisemittisme og fenomenets plass i undervisningen: en kvalitativ studie av et utvalg elever og deres forståelse om antisemittisme, og oppfatning om undervisning av fenomenet i skolen
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2501913Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Masteroppgaven har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilken forståelse har elever i vg3 om antisemittisme, og hva er deres oppfatning av undervisningen om fenomenet i skolen? For å svare på studiens problemstilling har jeg foretatt fokusgruppeintervjuer som metodisk tilnærming. Jeg har i den anledning vært på tre videregående skoler i landet, og intervjuet tilsammen 12 elever som gikk studiespesialiserende. Intervjuene var gjennomført med en semistrukturert intervjuguide, supplert med visuelle metoder. Oppgavens hensikt er å få innsikt i elevens forståelse om antisemittisme, og hvordan de ser tilbake på undervisningen om fenomenet etter 13 års skolegang. Det som veier tyngst i oppgaven og som vil være mye av hovedfokuset, er refleksjonene og svarene som kommer frem blant elevene i fokusgruppene.
Et gjennomgående mønster blant elevene er at de i større grad kobler opp antisemittisme som et utelukkende historisk fenomen. Dette kommer frem ved at elevene oftere henter eksemplene sine fra en historisk kontekst, som andre verdenskrig og holocaust. Dette utgjør et av mine hovedfunn i oppgaven. I fokusgruppene kommer det også frem at elevene opplever at fenomenet har en beskjeden plass i undervisningen. Elevene forteller også at det i stor grad brukes historiske eksempler når tematikken behandles fra lærenes perspektiv. Dette er hovedfunnene i den andre delen av oppgaven som omhandler elevens oppfatningen av undervisningen i skolen.
Den aktuelle problemstillingens viktighet kan sees i lys av rapporten Holdninger til jøder og muslimer i Norge som ble offentliggjort i 2017. Her kommer det frem at til tross for en positiv utvikling siden 2012, finnes det fortsatt negative holdninger til jøder blant den norske befolkningen (Hoffman & Moe, 2017, s. 46). Videre kan oppgavens aktualitet sees gjennom Regjeringens lansering av handlingsplanen mot antisemittisme høsten 2016. Handlingsplanen retter blant annet fokuset på skolen som en viktig forebyggingsarena mot antisemittisme
(Sanner mfl., 2016, s.19).