Stillhetens diakoni - kristne meditasjonsgrupper som menighetsdiakonal praksis

Abstract

Menighetsdiakonien i dag står overfor utfordringen å utforme sitt diakonale arbeid slik at det kan imøtekomme behovene hos dagens mennesker som lever i et samfunn preget av prestasjonspress, høyt tempo, kulturell pluralisme og multireligiøsitet. Plan for diakoni i Den norske kirke nevner menneskers søken etter stillhet, hvile og langsomhet som aktuelle diakonale utfordringer. Kirken utfordres til å legge til rette for et varierte tilbud som har stillhet og langsomhet som grunntone. Avhandlingens problemstilling spør: Hvordan erfares kristent meditasjonstilbud i menigheten og på hvilken måte kan kristne meditasjonsgrupper forstås som diakonal praksis? Ved hjelp av semistrukturerte intervjuer med informanter fra to meditasjonstradisjoner – kristen dypmeditasjon og sentrerende bønn - søker avhandlingen å belyse hvordan fenomenet kristen meditasjon kan erfares av deltagere i meditasjonsgrupper som er tilknyttet menigheten. Videre ved hjelp av C. Otto Scharmers teori U søker jeg svar på om og hvordan kristne meditasjonsgrupper kan forstås som diakonal praksis. To temaområder fra det empiriske materialet pekte seg ut som særlig interessante i denne sammenhengen – felleskapsforståelse som et annerledes, taust felleskap og holdningsendring til seg selv og andre, som informantene mente at deltagelsen i den kristne meditasjonsgruppen bidro til. Man kan spore slektskap mellom disse temaområdene og begrepene inkluderende felleskap og nestekjærlighet, som betegnes som diakoniens kjerneverdier i diakoniplanen. Ved hjelp av U-prosessen fra teori U drøfter jeg videre i avhandlingen om informantenes erfaringer kan underbygge forståelsen av kristne meditasjonsgrupper som aktuell diakoni og hvem kan det være aktuell diakoni for. Mitt anliggende er at meditasjonsgrupper kan være aktuell diakoni både for deltagere, men også for deltagernes ”neste”. Dette forutsetter at vi åpner oss for at man kan forstå felleskap på en annen måte og at diakoniens fokus kan være ikke bare handling, men også væren og langsomheten, der det skjer helende og holdningsendrende prosesser.