Hinduismeundervisning i skolen: utvalgte læreres og studenters opplevelser, forhold til, og tanker om å undervise om hinduisme

Abstract

Hinduismen som har millioner av tilhengere, er ikke spesielt synlig i det norske samfunnet og blir gjerne overskygget av andre minoritetsreligioner. Hensikten med dette arbeidet har derfor vært å sette lys på et felt det verken er snakket my om, eller forsket mye på. Gjennom lærerutdanningen har min interesse for didaktikk – undervisningskunst - økt. Disse to faktorene resulterte i dette arbeidet, med fokus på hinduisme, og didaktiske refleksjoner rundt det emnet. De to spørsmålene det har blitt arbeidet med er: Hvordan er det for et utvalg av lærere og studenter å undervise om hinduismen? Og hva forhold og tanker har om det å undervise om hinduismen? Forskningsmetodene som er brukt for å svare på disse spørsmålene er kvalitative intervjuer. Et gruppeintervju med tre religionslærerstudenter og fire individuelle intervjuer med lærere ble gjennomført. Alle intervjuene var semistrukturerte med åpne spørsmål. Informasjonen ble transkribert og tematisk kategorisert, for å så presenteres i en temabasert analyse. For å belyse spørsmålene om hindusimeundervisning har jeg først sett på religions- og livssynsfagets utvikling i Norge, for å se hvordan ulike politiske føringer har endret faget i innhold og struktur. Det har også vært viktig å gå inn i ulike forståelser av religionsbegrepet og se hvordan diasporahinduismen får nye uttrykk i norsk kontekst. Dette har betydning for hvordan vi ser religionsdidaktikk i dag. Drøftingen består av to hoveddeler. Informantenes kompetanse og tanker om kunnskaper blir drøftet ut i fra analysen, det viser seg at kompetansen er varierende. Flere av informantene uttrykker at hinduismen kan oppleves som merkelig og fremmed. Oppgaven diskuterer disse uttalelsene i lys av didaktiske perspektiver.