Fattigdom: En undersøkelse av variasjoner i barns begrepsforståelse

Abstract

I denne oppgaven har jeg undersøkt hvilken forståelse av begrepet fattigdom som er fremtredende på barneskolenivå, og hvor forståelsen har sin forankring. Jeg har valgt å belyse problemstillingen gjennom tre teoretiske tilnærminger. Den første er en tilnærming til språk på mikronivå, og redegjør for hovedpunkter ved ordlæring og prosessene som skaper forståelse av et ord. Det andre perspektivet plasserer språk i det nære sosiokulturelle, og fokuserer på familiens betydning for utvikling av virkelighetsoppfattelse. Den tredje teoretiske tilnærmingen skisserer språk som uttrykk for sosiokulturelt hierarki i samfunnet med klassetilhørighet som metaperspektiv. I undersøkelsen av barns forståelse av fattigdomsbegrepet, er det samlet inn et relativt stort datamateriell. Jeg har benyttet metodetriangulering mellom kvantitativ og kvalitativ metode for å forhindre entydig forståelse av tema. Undersøkelsen baseres på et utvalg av 70 informanter fra to ulike skoler og av ulike årskull. De første funnene er presentert som sektor og søylediagram, og viser tendenser av hvilke begreper informantene har benyttet for å beskrive fattigdom. Diagrammene viser begrepsforståelse koblet til absolutt fattigdom, og beskrivelser av mangelforhold relatert til penger, mat og bosted. Videre fremgår det i analysen av beskrivelser av sosiale posisjoner i møte med fattigdomsbegrepet, at det er holdepunkter for å hevde at forståelsen av fattigdomsbegrepet har sin forankring i klassetilhørighet og oppvekstvillkår. Avslutningsvis blir informantenes utsagn sett i lys av kompetansemålet for KRLE, 7. årstrinn, som fremhever at elever skal kunne samtale om etiske og filosofiske utfordringer knyttet til temaet fattig og rik (udir:5). Det blir argumentert for at det samlede datamaterialet kan leses som tendenser til å samsvare med kompetansemålet i KRLE. Tilslutt drøftes det om forståelse for fattigdom muligens er et uttrykk for komposisjon av kunnskap som er overført av hjemmet og kunnskap som er innlært på skolen, ettersom språkforståelse er forklaringsbasert og erfaringsbasert kunnskap.