Høysangens kilde til visdom: En nærlesning av Høys 4,12-5,1 med fokus på motiver og deres relasjon til visdomslitteratur

Abstract

Denne masteroppgaven er skrevet rundt problemstillingen; hvordan kan motivene i Høys 4,12-5,1 leses i lys av visdomslitteraturen? Metoden som er tatt i bruk for å besvare dette forskningsspørsmålet er et motivstudium. Det er mitt hovedanliggende å bidra med en tolkning som kan kombinere to ytterpunkter i tolkningshistorien (allegorisk og sekulær-seksuell). Oppgaven begynner med en presentasjon av metode og framgangsmåte hvor det også gjøres noen innledende observasjoner om tematiske likheter mellom Høysangen og visdomslitteraturen som er grunnlaget for oppgavens hovedanliggende. Deretter følger en presentasjon av Høysangen som bok (dens datering og resepsjonshistorie) og etablering av perikopens tekst (avgrensning, framdrift og en introduksjon av motivene). Hoveddelen består av en nærlesning av perikopen, med motivstudier. Nærlesningen er basert på min egen oversettelse av den hebraiske teksten. I denne delen går jeg igjennom hvert vers i perikopen, for så å kommentere oversettelsen, litterære aspekter ved den hebraiske teksten, og de motivene som gjør seg gjeldende i verset. Det vi kan se ut fra denne gjennomgangen er en særlig tematisk likhet i metaforer som omhandler vann (vannkilder, levende vann, og kilde til liv). Videre ser vi også likheter i bruk av erotisk språk og særlig at det er en gjennomgående dynamikk av søke – finne – søke på nytt. Denne erotikken når sitt klimaks i Høys 4,12-5,1, hvor kvinnen skildres som en lukket hage. Etter utbroderinger av hagens eksotiske innhold åpner kvinnen hagen for mannen, som ankommer hagen og spiser av dens frukter. Avslutningsvis bruker jeg disse observasjonene til å argumentere for at det er mulig å lese Høysangen (nærmere bestemt Høys 4,12-5,1) som både sekulær-seksuell og allegorisk, nettopp fordi de tematiske likhetene til visdomslitteraturen åpner boken opp for en visdomstolkning.