Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLeidland, Madeléne
dc.date.accessioned2016-08-08T10:11:04Z
dc.date.available2016-08-08T10:11:04Z
dc.date.issued2016-08-08
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2398105
dc.description.abstractHøsten 2014 ble det foreslått endringer i RLE-faget. Det var et ønske om å gi større rom for kristendommen i faget. Endringene ble vedtatt i juni 2015. Oppgaven undersøker hvordan høringssvarene uttrykker seg om de kulturelle og verdimessige argumentene i forbindelse med endringene i RLE-faget, og ser dette i sammenheng med hvordan endringene vil påvirke virkeliggjøringen av skolens demokratimandat. Endringene i RLE-faget undersøkes i lys av demokrati- og utdanningsteori. Det teoretiske rammeverket tar utgangspunkt i kommunitaristisk og liberal demokratiteori, som relateres til Émile Durkheims restaurative og John Deweys progressive utdanningsteori. Det høringssvarene uttrykker i sine høringssvar kan deles inn i tre ulike kategorier basert på temaer i argumentasjonen: de pedagogiske argumentene, de politiske argumentene og de kulturelle og verdimessige argumentene. I denne oppgaven analyseres de kulturelle og verdimessige argumentene. Det blir tydelig hvordan det er enighet om hvilket mål religionsfaget i skolen ha. Uenigheten dreier seg om hvilket middel man skal ta i bruk for å oppnå dette målet. Det går et skille mellom høringssvarene basert på hvilken tilnærming de har til faget og hvilke verdier de ønsker å legge til grunn. Skillet går mellom de som har en kommunitaristisk og restaurativ tilnærming til daget og de som har en liberal og progressiv tilnærming til faget. Det blir derfor spørsmål om det er verdier som tradisjoner og den felles kristne kulturarven som skal være middelet, eller om det er verdier som pluralisme og mangfold som skal være middelet til å oppnå fagets mål. Med de foreslåtte endringene, endrer man mer enn bare Opplæringsloven og læreplandokumentet. Dette er dokumenter som også sier noe om hvilket demokratiske samfunnsmandat skolen har. Ved å endre faget, kan man tolke endringene som en forskyvning i fagets demokratimandat. Det er verdt å understreke at faget fortsatt har liberale trekk, ved at mangfoldet også er representert. Skolens demokratimandat i sin helhet hviler på et bredt demokratimandat, slik at endringene i RLE-faget ikke vil forskyve mandatet stort. Temaene og spørsmålene som kommer opp i høringssvarene kommer også til uttrykk i større politiske sammenhenger. Debatten om kulturarvens og mangfoldets betydning er dermed ikke isolert til religionsfaget, men også samfunnsdebatten ellers.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectrle-fagetnb_NO
dc.subjectkrle-fagetnb_NO
dc.titleKampen om RLE-fagets verdigrunnlag. En analyse av høringssvarene knyttet til forslaget om å endre RLE til KRLEnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280nb_NO
dc.source.pagenumber75 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel