dc.description.abstract | I analysen av tre pinsekirkers arkitektur og artefakter sett i lys av pinsebevegelsens visjon
kan vi si at vi finner både artifakter som samsvarer med og forsterker visjonen i kirkene, og
vi finner artefakter som ut fra mitt syn spriker i forhold til målsettingene bevegelsen har.
Det klareste eksempelet på en artefakt som spriker i forhold til målsettingen er hvordan
atrtefakten Lovsang blir benyttet i gudstjenester. Jeg vil presisere at det er hvordan
lovsangen blir benyttet som skaper spenningen, og ikke lovsangen som artefakt. Dette er
en artefakte som kom inn i bevegelsen rundt 1980 og har utviklet seg til å bli en av de
dominerende atrefaktene i bevegelsen. Lovsangen som enkeltstående artefakt kan man si
kommer inn under bevegelsens mpålsetting punkt 1 som er å «formidle Jesus til neste
generasjon.» Tekstene i lovsangen handler ofte om de egenskaper Jesus har, og om hva
han har gjort for menneskene. Lovsangen som enkeltstående artefakte bygger dermed
opp under første punkt i målsettingen på den måten at sangene formidler en kunnskap og
samtidig en opplevelse av Jesus. Det er med bruken og hyppigheten av artefakten
lovsang at balansen i forhold til de andre punktene vippes. På en eller annen måte har
artefakten lovsang kommer inn og erstattet andre artefakter som for eksempel fellessang
og andre musikalske utrykk som kor og menighetsmusikk. Neste generasjon defineres
som barn og unge i et underpunkt i målsettingen. Utfordringen for bevegelsen er at det er
en lav bevisssthet lundt artefaktenes funksjon. Afdal (2013) påpeker at det alltid er en
spenning mellom aktører og artefakter, og at artefaktene vil påvirke oss like mye som vi
påvirker dem. Afdal 2013:134) Da lovsangen ble innført som en del av gudstjenestene,
kunne ingen forutsi de mekanismene som skulle føre til at lovsangen fikk en så
dominerende og spenningsfyllt plass i bevegelsen. Artefakten utviklet seg til å bli en
dominerende redskap i gudstjenesten, slik at artefakten blir stående som et medium for en
endsidig oppfatning av Gudsrelasjonen. Det var kanskje ikke intensjonen, men ulike
mekanismer og holdninger har ført til det. Dermed har lovsangen i egenskap av inderlighet
og opphøyelse tatt bort fokus fra andre former. Lovsangen har potensiale i seg til å
forandre mennesker slik at mennesker som blir berørt av Gud kan forandre samfunn, og
på den måten oppfylle punkt 4 i visjonen. Men da må denne artefakten kombineres med
andre redskaper. Uten at bevegelsen styrer atrefaktene, vil artefaktene styre bevegelsen.
For å foreta en begrunnet styring forutsettes en bevissthet rundt på artefaktenes
egenskaper og formål.
Andre artefakter har tidligere fått usunne dimensjoner i bevegelsen, grunnet manglende
styring, og etterhvert forsvunnet fra bevegelsen fordi man ikke greier å skille det usunne
fra det sunne når det har gått for langt uten styring. Lovsangen blir med sine sterke
tekster og intime ordbruk i direkte henvendelse til Gud en svært individuell og personlig
handling. Å benytte sang med mellommenneskelige tema er også med å forsterker
visjonens målsetting om å fokusere på de som ennå ikke tror.
Lovsangen som sjanger og tilbedelses redskap er verdifull og kan med fordel styres for å
opprette en større balanse til de andre punktene i målsettingen. | nb_NO |