Sjelesorg – konfident - sykdom. Utfordringer og muligheter som diakon i den sjelesørgeriske samtale

Abstract

Jeg ønsker med denne oppgaven å vinne mer kunnskap om mennesket i en sårbar situasjon ved å sette meg inn i ulike tematikker som angår den alvorlig syke. Ved å jobbe med denne tematikken vil jeg som sjelesørger i større grad være rustet til å møte alvorlig syke både i samtalen og i det som blir formidlet uten ord. Når det er nevnt er det viktig å ha klart for seg at enhver person er enestående, enhver situasjon unik. Man kan ikke behandle en historie ved å følge en instruks og automatisk gå ut fra at dette er overførbart til neste historie. Skjøre historier bør møtes og behandles som en enkelt unik hendelse, ikke som nok en historie i statistikken. Men det betyr ikke at det ikke er viktig å vinne kunnskap om tjenlige måter å møte den alvorlig syke på. Det betyr ikke at det ikke er viktig å ha et reflektert forhold til hvordan det er å være alvorlig syk, og hvordan man på best mulig måte på bakgrunn av denne kunnskapen kan bistå tjenlig i den alvorlig sykes liv. Tvert imot er det for en sjelesørger ekstra viktig å kunne snakke om disse tingene på en ekte måte.