• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn
  • Masteravhandlinger / Master theses
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn
  • Masteravhandlinger / Master theses
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Et resignert håp : å gi alvorlig syke pasienter en reorientering av håpet ved livets slutt

Nilsen, Eivind Mollestad
Spesialavhandling
Thumbnail
Åpne
AVH504-kand-nr-2215-masteravhandling-Nilsen-navn.pdf (3.374Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/161345
Utgivelsesdato
2013-05-27
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Masteravhandlinger / Master theses [1071]
Sammendrag
”Jeg er bare femtifem år og kommer

ikke

til

å

dø

på

lenge

ennå,

legene

skal

nok

klare

å

holde

sykdommen

i

sjakk.

Jeg

velger

å

være

optimist

og

dere

får

ikke

lov

å

ta

fra

meg

håpet!

Døden

er

en

del

av

livet.

Men

døden

er

ikke

synlig

i

vår

kultur.

I

takt

med

flere

muligheter

for

behandling

og

kanskje

økt

avsky

for

det

skrøpelige

befinner

pasienter

seg

i

møte

med

en

uunngåelig

sannhet:

Du

skal

dø.

Hvordan

møter

pasienter

denne

siste

tiden,

når

døden

er

neste

steg

i

sykdommen?

Hvordan

kan

hjelperne

møte

pasienten

i

denne

tiden?

Hvilken

betydning

har

håp

i

denne

tiden,

og

hva

innebærer

håpet?

Et

stadig

jag

etter

en

løsning

på

problemet,

sykdommen,

tror

jeg

kan

være

til

hinder

for

en

god

avskjedsprosess

mellom

pasient

og

pårørende.

Fornektelse

av

situasjonen,

slik

vi

møter

den

i

sitatet

over,

kan

være

vond

å

møte

for

hjelpere

som

er

opptatt

av

og

opplært

til

å

snakke

sant

og

ærlig.

Håpet

kan

være

mye.

I

møte

med

forkynnelse

og

foredrag

om

sorg,

er

håp

ofte

servert

som

det

eneste

riktige

og

holde

fast

ved.

Jeg

har

reflektert

over

hva

dette

håpet

innebærer.

Det

ønsker

jeg

å

fortsette

med

i

denne

oppgave,

for

om

mulig

å

nyansere

hvilke

håp

som

kan

være

oppbyggelig

og

om

håp

også

kan

være

destruktivt.

Derfor

vil

jeg

vektlegge

håpsbegrepet

i

min

oppgave.

Mennesker

er

ulike,

og

innfor

døden

er

mestringsstrategiene

ulike.

Hvordan

kan

man

i

det

hele

tatt

snakke

om

å

mestre

denne

uhåndterlige

situasjonen,

denne

uunngåelige

utgangen?

Kan

håpet

bidra

i

denne

prosessen?

Eller

kan

håpet

være

til

hinder

for

denne

prosessen?

Hva

er

håp,

og

hvorfor

har

det

så

ensbetydende

positiv

klang?

Kan

det

være

best

å

gi

opp

håpet?

Eller

å

lære

seg

å

håpe

på

noe

nytt,

noe

annet?

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit