"Det viktigste er at vi tror på nokka-" : hva tenker ungdom i dag om Gud og religion i kontekst av konfirmasjonsundervisning i kirken?

Abstract

Jeg ønsker gjennom denne studien å få mer innsikt i hva ungdommer som velger å konfirmere seg i kirken tenker om Gud og religion og min problemstilling er: Hva tenker ungdom i dag om Gud og religion i kontekst av konfirmasjonsundervisning i kirken?I Norge har vi i forhold til mange andre land, en høy prosent av ungdomskullene som velger å konfirmere seg i kirken.

I møte med kirkens konfirmasjonsundervisning har disse ungdommene med seg ulik bagasje. Med et stort antall konfirmanter, er det derfor en stor ufordring å ha en undervisning som møter den enkelte konfirmant der de er i livet. Konfirmantene er oppvokst i et samfunn som mange beskriver som et postmoderne, pluralistisk mediesamfunn. Samfunnet er preget av mange endringer både i hjem, skole og samfunnsliv. Øia og Fauske beskriver to ulike syn på virkningene av disse endringene for oppvekstvilkårene for barn og unge i sin bok ”Oppvekst i Norge”: ”Mange mener at de endringene som har skjedd, er så raske, omfattende og grunnleggende at vi befinner oss i en helt ny historisk epoke. Barn og unge blir i dag voksne på helt nye måter, slik at overleverte erfaringer og sannheter fra foreldre og andre voksenpersoner har liten verdi. Ny teknologi, nye levemåter, ideer og forestillinger gjør at vi kan snakke om et historisk brud. Andre legger vekt på at sjøl om sosiale, kulturelle og teknologiske endringer skjer raskt, er det også mye som vedvarer. Det er noen trekk ved oppveksten som er relativt stabile, og som bidrar til å binde generasjonene sammen og skape kontinuitet” (Øia og Fauske 2010:13). Selv om en vurderer endringenes betydning ulikt, er det enighet om at store endringer skjer. Dette er endringer som også påvirker de religiøse og livssynsmessige områdene i livet, både på det kognitive og erfaringsmessige plan. Jeg stiller da spørsmål ved om trosopplæring, og spesielt i denne sammenheng konfirmasjonsundervisningen i kirken, henger med i endringene som skjer i oppvekstvilkårene for barn og ungdommer i Norge. Gir kirken en konfirmasjonsundervisning som oppleves aktuell og møter den ungdommenes spørsmål og tanker, eller bommer undervisningen fordi konfirmantene ikke er der kirken forutsetter at de er?