Et nytt språk for "frelse"? : en analyse av frelsesforståelsen hos fem norske sjelesørgere
Spesialavhandling
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/161287Utgivelsesdato
2013-05-24Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Frelse er et stort og sentralt tema, og det gir derfor mulighet for uttallige vinklinger og
problemstillinger. Jeg kunne skrevet en ren systematisk-teologisk avhandling om hvordan vi
skal forstå frelse eller jeg kunne belyst tema ved å ta for meg frelse i et kirkehistorisk
perspektiv. Jeg har valgt en praktisk-teologisk vinkling fordi jeg ønsket å skrive en avhandling
som i stor grad var i kontakt med den virkeligheten jeg selv skal ut i som prest.
Grunnleggeren av Pastoral Klinisk Utdanning, Anton Boisen, ville at studentene han veiledet
skulle lese menneskene de møtte som ”living human documents”. Gjennom å gjøre dette
ville de bli utfordret teologisk og Boisen mente dette var et helt nødvendig supplement til
bøkene. Mens jeg tok PKU/Student fikk jeg muligheten til å lære av mange slike ”living
human documents”, og jeg la samtidig merke til hvordan prester som har jobbet mye med
samtale stadig blir utfordret i sin teologi og må tenke videre. Å trekke inn teologisk
refleksjon som er gjort i møte med de levende menneskelige dokumentene, ikke bare i møte
med skrevne dokumenter og bøker ble viktig for meg. Å bruke presters erfaring ble derfor et
sterkt ønske.
Et sted der prester virkelig får prøvd ut sin formidling av frelse er i sjelesorgrommet. Ansikt
til ansikt med den andre gis det mulighet til dialog. Kroppsspråk og ord gir respons på det
som blir sagt og gjort. I samtalen avdekkes raskere det som ikke oppleves som relevant eller
meningsfullt. I den sjelesørgeriske samtalen skal menneskets erfaringer tas på alvor. Jeg
ønsket å bringe inn prester med god kjennskap til dette rommet. Jeg valgte derfor intervju
som metode.
Mitt grep på arbeidet med frelse kan derfor uttrykkes i denne problemstillingen:
Hvordan blir frelse forstått hos sjelesørgere i dag? Og hvordan møter de denne tematikken i
sjelesørgerisk praksis?