Kampen om kanon : en drøftelse av Bart D. Ehrmans forståelse av kanon, med utgangspunkt i boken Lost Christianities
Spesialavhandling
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/161259Utgivelsesdato
2013-05-28Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Det nye testamentet innehar en enorm innvirkningskraft for mennesker over hele verden
som kaller seg kristne. Det nye testamentets fortellinger har gjennomsyret land og kulturer,
og har preget og forandret verden i snart 2000 år. Det nye testamentet inneholder tjuesyv
bøker som i stor grad varierer i form og innhold. Det er evangelier, brev, gjerningsfortellinger
og apokalypser, som beskriver hendelser fra kristendommens opprinnelse og tidlige historie.
I boken Lost Christianities tar professor Bart D. Ehrman for seg den tidlig kristne historie og
undersøker det han beskriver som et vidtrekkende, radikalt mangfold. Dette mangfoldet er
representert ved mange ulike kristne grupper, så radikalt forskjellig fra hva vi kjenner som
kristendom i dag, at de kan sies å representere andre ”kristendommer”. Ved hjelp av et
omfattende materiale av ulike skrifter som først og fremst ikke tilhører Det nye testamentet,
forsøker han å vise hva disse skriftene har å fortelle om hvordan det i kristendommens
opprinnelse ikke bare var én form for kristendom, men mange. Han undersøker også
hvordan én av disse kristendomsformene etablerte seg som dominerende i løpet av
kristendommens første århundrer, og hvordan denne ene gruppen ble bestemmende for
hvordan kristen tro og praksis kom til å se ut i århundrene som fulgte, og helt frem til i dag.
Ifølge Ehrman gikk de alternative kristendommene, representert ved en rekke svært
forskjellige apokryfe/ikke-kanoniske skrifter tapt, fordi kristendommens første århundrer var
preget av en intens maktkamp mellom de ulike kristne gruppene. Ut av disse maktkampene
gikk én gruppe seirende ut på bekostning av de andre gruppene som ble undertrykt og som
fikk sine hellige skrifter ødelagt, kastet eller brent. Det nye testamentets tjuesyv bøker,
samlet i det som kalles kanon, representerer for Ehrman denne ene gruppens mest
langvarige og effektive virkemiddel i maktkampene som dreiet seg om kristendommens
innhold. Gjennom å samle nettopp disse skriftene i en kanon, ble de i stand til å avansere
egne synspunkter og samtidig avvise andres.
Hvorfor ble akkurat tjuesyv skrifter akseptert
som autoritative hellige skrifter? Hvem bestemte hvilke bøker som skulle inkluderes,
hvordan ble disse avgjørelsene tatt og når ble det bestemt? Ehrman spør seg hva som ville
ha vært resultatet dersom bøkene inkludert i Det nye testamentets kanon hadde blitt
erstattet av andre. Hvis kampen om kanon hadde endt med en annen vinner kunne kristendommen blitt noe fullstendig annerledes: Da ville det kanskje ikke bare vært én Gud,
men to – eller så mange som 365? Da ville kanskje Jesus bare vært menneskelig – eller bare
guddommelig. For Ehrman er kanontilblivelsen det som gjør at vi tenker om kristendommen
på den måten vi gjør. Dersom kampen om kanon hadde endt annerledes ville kanskje
fortellingen om at ”Jesus Kristus er Messias, Guds Sønn” (Joh 20:31), vært radikalt
annerledes. Disse mange spørsmålene og betraktningene utgjør bakgrunnen og
motivasjonen for avhandlingen.