dc.description.abstract | I Norge har Den norske kirke (Dnk) historisk hatt stor oppslutning hos det norske folk, fra 80
til 100 prosent, og var frem til 2012 statskirke. Dette viser hvordan den norske kirkes historie
er uløselig knyttet til Norges historie og preges av den. Målet for avhandlingen er å redegjøre
for hvordan kirkebygg og kirkerom bærer i seg et budskap og en stemning, hvordan denne
kommuniseres til og leses av det norske folk på bakgrunn av deres sosiopolitiske situasjon, og
videre legger føringer for gudstjeneste- og menighetsliv. Dette vil jeg gjøre i et historisk
perspektiv som strekker seg hovedsakelig fra 1800-tallet frem til i dag. Jeg vil til slutt drøfte
de utviklingstrekk som kommer til syne gjennom en analyse av kirkebygg fra ulike tidsepoker
med fokus på forholdet mellom nærhet og avstand mellom kirke og kultur, og forholdet mellom det hellige og alminnelige i kirkearkitekturen. Som en overordnet problemstilling har
jeg valgt formuleringen;
Hva har kirkearkitekturen kommunisert og hva kommuniserer den til folkekirkens brede
medlemsmasse?
Avhandlingen vil ikke bare ha en kirkehistorisk, men også en praktisk teologisk nytte i
forhold til refleksjon rundt hva kirkerommet bærer i seg av budskap, og hvordan dette legger
føringer for alt som foregår i rommet. Den vil også være relevant med tanke på hvordan man
tilrettelegger kirkelig arbeid for flere brukergrupper. | no_NO |