Der Gud og menneske møtes : et historisk studium av forholdet mellom arkitektur og kontekst, hellighet og alminnelighet i kirkearkitekturen

Abstract

I Norge har Den norske kirke (Dnk) historisk hatt stor oppslutning hos det norske folk, fra 80 til 100 prosent, og var frem til 2012 statskirke. Dette viser hvordan den norske kirkes historie er uløselig knyttet til Norges historie og preges av den. Målet for avhandlingen er å redegjøre for hvordan kirkebygg og kirkerom bærer i seg et budskap og en stemning, hvordan denne kommuniseres til og leses av det norske folk på bakgrunn av deres sosiopolitiske situasjon, og videre legger føringer for gudstjeneste- og menighetsliv. Dette vil jeg gjøre i et historisk perspektiv som strekker seg hovedsakelig fra 1800-tallet frem til i dag. Jeg vil til slutt drøfte de utviklingstrekk som kommer til syne gjennom en analyse av kirkebygg fra ulike tidsepoker med fokus på forholdet mellom nærhet og avstand mellom kirke og kultur, og forholdet mellom det hellige og alminnelige i kirkearkitekturen. Som en overordnet problemstilling har jeg valgt formuleringen;

Hva har kirkearkitekturen kommunisert og hva kommuniserer den til folkekirkens brede medlemsmasse?

Avhandlingen vil ikke bare ha en kirkehistorisk, men også en praktisk teologisk nytte i forhold til refleksjon rundt hva kirkerommet bærer i seg av budskap, og hvordan dette legger føringer for alt som foregår i rommet. Den vil også være relevant med tanke på hvordan man tilrettelegger kirkelig arbeid for flere brukergrupper.