Kirkens diakonale arbeid i møte med barn som sørger etter tap av forelder

Abstract

I denne oppgaven vil jeg sette fokus på et viktig og, etter min opplevelse, lite prioritert område innenfor kirken/diakonien. Diakonens rolle og menighetens diakonale ansvar og muligheter vil gå som en rød tråd gjennom hele oppgaven. Noen kan mene at det er unødvendig å skrive en masteroppgave om barn og sorg og hvordan kirken kan drive sorgarbeid, når det offentlige allerede har noen tilbud. Som tidligere referert kan det virke som om det offentliges tilbud ikke er tilstrekkelig for alle barn. Og om kirken driver eller ikke driver sorgarbeid for barn, er det likevel vesentlig at det diakonale aspektet ved det blir belyst, så en beholder fokuset på at dette er viktig. Min hovedproblemstilling vil derfor lyde slik: Hvordan kan kirkens diakonale arbeid møte barn som har mistet en forelder?