| dc.description.abstract | Tema for denne oppgaven er tro og religiøs praksis hos unge muslimer på bygda i Norge, og jeg ønsket å finne ut hvilke fordeler og hindringer unge muslimer møter når avstandene blir store og muslimene få.
For å finne prøve å finne svaret på dette, intervjuet jeg fem unge muslimer som bor mer enn en times kjøring fra nærmeste moské. Alle var i alderen 16 til 24 år og betegnet seg selv som muslimer. Det var stor variasjon i hvor religiøse de anså seg selv, og hvor mange religiøse ritualer de praktiserte. Fire av fem informanter er født utenfor Norge, mens den siste er født i Norge av muslimske foreldre. Av informantene mine er det kun én som har bodd med biologisk familie hele livet. Én bor i fosterhjem, mens de tre siste er enslig mindreårige flyktninger.
Teoriene jeg har brukt i denne oppgaven er for det meste hentet fra religionssosiologien og hovedvekten er lagt på sekularisering, og da spesielt individuell sekularisering, individualisering og hverdagsreligion.
Hovedfunnene mine er at avstander påvirker de religiøse ritualene, men de unge muslimene blir ikke nødvendigvis mindre religiøse, de utøver religionen annerledes enn de ville hvis de hadde større nærhet til moské. Et annet viktig funn er viktigheten av familie i den religiøse sosialiseringa og opprettholdelse av religiøse ritualer. | en_US |
