Demokrati i praksis : en kvalitativ casestudie av en ungdomsskoles arbeid med demokrati i og utenfor klasserommet

Abstract

ormålet med denne masteroppgaven er å belyse problemstillingen: Hvordan jobber en ungdomsskole med demokrati i og utenfor klasserommet? Problemstillingen besvares ved at jeg drøfter disse forskningsspørsmålene: 1) Hvilke demokratiforståelser er fremtredende hos lærerne og rektor? og 2) Hvordan jobber lærerne og rektor med medvirkningsprosesser i og utenfor klasserommet? Oppgaven er en kvalitativ studie med casedesign som undersøker demokratiarbeidet på en Dembra-ungdomsskole. Det empiriske materialet er samlet inn gjennom semistrukturerte enkeltintervjuer med fire lærere og rektor. Analysen tar utgangspunkt i informantenes beskrivelser av skolens demokratiarbeid og egen praksis. Funn i sammenheng med forskningsspørsmål 1) viser at lærerne og rektor i hovedsak vektlegger deltagerdemokratiet, ofte i sammenheng med elevenes deliberative ferdigheter. Både lærerne og rektor sine demokratiforståelser gjenspeiler i stor grad deres egen praksis her og nå, og det kommer frem at de er lite opptatt av elevenes fremtidige deltagelse i demokratiet. Rektor skiller seg fra lærerne ved å ha en mer overordnet demokratiforståelse. Funn i sammenheng med forskningsspørsmål 2) viser at skolen har to formaliserte arenaer for elevmedvirkning: elevpanelet og elevrådet. Elevmedvirkningen foregår hovedsakelig gjennom elevpanelet, skolens egeninnførte medvirkningsverktøy som er spesifikt rettet mot undervisning og vurdering. Dette panelet skaper en felles referanseramme for lærernes demokratiarbeid. I kontrast ser lærerne og rektor på elevrådet som en mindre betydningsfull arena for medvirkning. Både elevpanelets og elevrådets innflytelse er begrenset, da de er avhengig av tilrettelegging fra de voksne på skolen. Rektor har en tydelig maktposisjon i skolens medvirkningsprosesser, hun definerer i stor grad grensene for skolens demokratiopplæring. I tillegg har demokratiopplæringen har lite fokus på politikk og elevdeltagelse i lokalsamfunnet. Av den grunn kan det hevdes at ungdomsskolen har et innadvendt deltagerdemokrati, noe som kan begrense elevenes utvikling av demokratiske ferdigheter for demokratiet og samfunnet utenfor skolen.