| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen er en teoretisk oppgave hvor jeg benytter meg av sosiokulturell læringsteori for å undersøke i hvilken grad vi kan styrke gudstjenestens liturgiske aspekter i møte med mennesker med utviklingsmessige språkforstyrrelser. Problemstillingen jeg besvarer er: Hvordan kan vi styrke og utvide gudstjenestens og liturgiens handlingsrom slik at mennesker med utviklingsmessige språkforstyrrelser kan oppleve seg som aktive deltakere i gudstjenesten?
For å besvare dette spørsmålet har jeg brukt teori som omhandler utviklingsmessige språkvansker, liturgi og rituale og sosiokulturell læringsteori. Hovedlitteraturen er Språkstörning – en pedagogisk utmaning. En metodbok för dig som möter tonårselever (Eriksson, 2009), Spesifikke språkvansker. Teoretiske perspektiver og praktiske utfordringer (Bele, 2008), Mänsklig gudstjänst. Om gudstjänsten som relation och rit (Modéus, 2005) og Tilbedelsens ansikt. Om kroppen, sansene og bevegelsens plass i kroppen (Utnem, 1998).
Analysematerialet mitt har jeg hentet fra Gudstjeneste med veiledninger (Kirkerådet, 2020). Jeg har gjort en analyse av Ordning for hovedgudstjeneste (kap. 3) og Veiledning til hoveddelene i gudstjenesten (kap. 17). Målet var for å undersøke i hvilken grad liturgien gir rom for multimodalitet, i form av uttalte ord, musikk, symbolbruk og bevegelse, og på hvilken måte dette åpner og lukker muligheter for deltakelse for mennesker med utviklingsmessige språkforstyrrelser.
Studiens funn viser at gudstjenesten er multimodal i sitt vesen, og at denne multimodaliteten kan deles inn i tre uttrykk: Lytte, tale og gjøre. Det er ikke bare ønskelig, men en forutsetning at enhver gudstjeneste inneholder alle disse uttrykkene.
I drøftingsdelen har jeg brukt sosiokulturell læringsteori, med vekt på mediering og bruk av ulike artefakter, for å belyse hvordan kirken kan skape et mulighetsrom for mennesker med språkvansker. Jeg har brukt Modéus’ fem modeller for deltakelse for å belyse hvordan universell utforming i større grad kan gjøres med tanke på språklig tilrettelegging og inkludering for at gudstjenesten skal oppleves som en relasjonsbekreftende rite. | en_US |
