| dc.description.abstract | Denne avhandlingen undersøker hvilken mening det kan gi å tolke Johannesprologens fortelling i lys av jødiske konsepsjoner om Torah. Den tar utgangspunkt i at Loven nevnes eksplisitt ved prologens slutt (Joh 1,17) og spør om ikke Loven også spiller en sentral rolle tidligere i prologens fortelling. Her bygger jeg blant annet på Peter Phillips sin ‘sequential reading’ av prologen, og Daniel Boyarin sin tolkning av prologen som midrashisk eksegese over Genesis og Ordspråkene. Jeg begynner med å framstille en konkret tolkning av prologens fortelling, orientert rundt perikopene Joh 1,9-14 og Joh 1,15-17. Deretter tolker jeg fortellingen i lys av tekster som handler om Torah sin rolle i skapelsen og dens formidling av liv og lys i menneskehetens historie.
Jeg tolker Johannes sitt vitnesbyrd (Joh 1,15-17) som en oppsummering av prologens fortelling. Her peker Johannes framover mot Kristus, men også bakover mot Ordets tidligere ankomst og gjerning i verden. Videre tolker jeg prologens midtre del (Joh 1,9-14) som en fortelling med flere lag: Den begynner som en «generell» fortelling om Ordet som kommer til verden (vv. 9-11). Deretter blir den gradvis omgjort til en fortelling om Kristus og inkarnasjonen (vv. 12-14). På samme tid er dette også en fortelling om Loven. Jeg tolker frasen «og slo opp teltet iblant oss» (καὶ ἐσκήνωσεν ἐν ἡμῖν) som et ekko til Sirak 24, og de andre skildringene i Joh 1,14 som indirekte referanser til Loven. Deretter tolker jeg også begynnelsen av prologen (Joh 1,1-5) som en skildring av Visdommen, som i neste omgang kan knyttes til Loven. Videre tolker jeg Joh 1,3 (og Joh 1,10) som en skildring av Loven som skapelsens verktøy og mal. Jeg tolker også Joh 1,4 som en skildring av Torah som «liv og lys». Til sammen gjør dette at Kristus skrives inn i Loven sted. | en_US |
