| dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøker jeg om dyreteologen Andrew Linzey har noe å bidra med i diakonalfaglig forståelse og om kirken bør inkluderer ikke-menneskelige dyr i sin diakoniforståelse. Målet med oppgaven er å svare på spørsmålet: Hvorfor bør kirken ha omsorg for dyr som en del av diakonien?
Oppgaven er delt i fire kapitler. Det første er en introduksjon med en gjennomgang av forskningsproblem og -felt, forskningsmaterialet, forskningsmetode, struktur og forskningsambisjon. Kapittel to er primært en analyse av Linzey. Gjennom en hermeneutisk idéanalyse har jeg funnet fire idéer som jeg har kalt forvalteransvar, tjeneste, barmhjertighet og maktdynamikk, som jeg mener er sentrale i Linzeys dyreteologi. Så tar jeg for meg Den norske kirkes plan for diakoni og andre perspektiver innenfor fagfeltet diakoni samt et kritisk blikk på dyrs rettigheter.
Disse idéene blir utgangspunkt for samtalen og drøftingen i kapittel tre, jeg har primært med Kjell Nordstokke og hans bibelsk-teologiske tilnærming til diakonien. Jeg er også innom Hans Morten Haugens kritiske blikk på vern om skaperverket fra 2009, et svarbrev fra kirkerådet til dyrevernsorganisasjonen NOAH som omhandler kirkens forhold til dyrehold og dyrevelferd, og Den norske kirkes klimafaglige og teologiske grunnlagsdokument «Skaperverk og bærekraft».
Avslutningsvis, i kapittel fire, konkluderer jeg med at idéen som jeg har kalt barmhjertighet er den mest sentrale hos Linzey. Begrepet finnes både hos Linzey og hos Nordstokke. Slik jeg ser det, trenger kirken, og diakonien, å utvide sin forståelse av barmhjertighet i tråd med Linzeys tenking, slik at omsorg for dyr også blir en del av kirkens og diakoniens oppdrag. | en_US |
