| dc.description.abstract | «Dialog om teologi som metode for større samhandlingskompetanse i kirken», har som utgangspunkt at dialogen med teologi som tema kan være så viktig for å øke kirkens samhandlingskompetanse, at denne kan brukes som metode eller inngå i en metode med dette som mål. (Med kirken menes her Den norske kirke)
Dialog forutsetter en oppriktig ærlighet, og dialog handler om at partene får hjelp til å forstå hverandre bedre. For at dialogen ikke bare skal dreie seg om de gitte resultatene av de teologiske standpunktene, forutsettes en dypere analyse av partenes teologiske ståsted, der også de historiske forutsetningene kan spille en rolle. Gjennom en slik undersøkelse kommer en mer helthetlig forståelse av teologiske ståsteder til syne, noe som enkelte vil kunne kjenne seg igjen i, og andre ikke helt. Like fullt kan samtale om disse eller tilsvarende linjer i teologien være et godt utgangspunkt for partene til bedre å forstå hverandre.
Gjennom dette og ved å belyse dialogteori med tanke på anvendbare prinsipper, ser vi etter en vei for større samhandlingskompetanse i kirken. Dertil hører også teori om hva samhandlingskompetanse er. Til hjelp i forståelsen av dialog, vil vi i tillegg til en gjennomgang av dialogteori se på sider ved Den norske kirkes bruk av dialog innenfor religionsdialog, økumenisk dialog og indrekirkelig dialog. Dialogens motsats er makt, for der dialog er samarbeid og dypere forståelse, er maktens mål å vinne. Som vi vil se i en gjennomgang av den gode dialogen, er bruk av makt ikke forenelig med god dialog.
Oppgaven konkluderer med et positivt svar på at økt samhandlingskompetanse i kirken kan vinnes gjennom dialog om teologi. | en_US |
