Syndsbekjennelse og det liturgiske subjekt

Abstract

I artikkelen «Gudstjenesten som speiling av det individuelle eller det kollektive subjekt», drøfter Merete Thomassen gjenkjennelseskriteriet i liturgisk reformarbeid (Thomassen, 2008). Artikkelen gir meg et teoretisk kategoripar, det individuelle og det kollektive subjekt, som jeg vil bruke i analyse og drøfting opp mot mitt materiale og problemstilling. I tillegg til det individuelle og det kollektive subjekt, bruker jeg kategoriene gjenkjennelig og ugjenkjennelig, men også fortrolig og fremmed. Problemstillingen tar utgangspunkt i Thomassens artikkel og blir som følger: Hvordan speiler syndsbekjennelse og skriftemål det individuelle og det kollektive subjekt i Den norske kirke? Materialet består i hovedsak av syndsbekjennelsene slik de står i Gudstjenestebok for Den norske kirke (Kirkerådet, 2020, s.16-18), men også skriftemålsliturgien som vi finner i Norsk salmebok (Norsk salmebok, 2013, s.1316-1317). I tillegg til dette vil jeg i analyse og drøfting vise til enkelte av salmene som vi finner i salmeboka under tittelen «Bots og bønnedag» (Norsk salmebok, 2013, s.328 – 333). I Thomassens artikkel stilles spørsmålet om hvem det liturgiske subjekt er, og om det er det individuelle eller det kollektive subjekt som skal kjenne seg igjen, og på den måten oppleve liturgien som meningsfull og relevant. Thomassen viser også til Espen Dahl, og i den forbindelse påpekes faren ved å kun vektlegge gjenkjennelighet (Thomassen, 2008, s.531). Når gudstjenesten blir ensidig opptatt av å gjøre gudstjenesten gjenkjennelig, så kan det gå på bekostning av gudstjenstedeltakerens opplevelse av å være i møte med Det hellige. I analysen begynner jeg med å se på bruken av pronomen. Vil flertallsform og entallsform i syndsbekjennelse, skriftemålsliturgi og skriftemålssalmer si noe om hvordan det individuelle eller det kollektive subjekt speiles? Mot slutten av analysen kommer jeg frem til at dette vil være en kraftig forenkling, og at jeg har behov for å vurdere materialet med en annen vinkling. Jeg går derfor videre med å bruke kategoriene gjenkjennelig, ugjenkjennelig og fortrolig og fremmed.