| dc.description.abstract | Jeg har sett på hvilken mulighet samiske konfirmanter i Troms og Finnmark har til å velge mellom kofte eller kappe på konfirmasjonsdagen og hvilke implikasjoner de ulike løsningene innebærer. Studien har hatt 5 informanter, alle med høy utdannelse og tilknytning til Samisk kirkeråd, Samerådet og den norske kirke. Alle bor eller har bodd i Troms og Finnmark. I oppgaven har jeg belyst hvordan spørsmålet «Kofte eller kappe på konfirmasjonen?» kan forstås i lys av kolonial og postkolonial teori. Gjennom intervju har jeg undersøkt hvilke erfaringer, synspunkter og refleksjoner mine informanter har med problemstillingen. Videre har jeg redegjort for historisk bakgrunn om urfolk, samer, fornorskning, konfirmasjon, kappe og kofte. Data fra intervjuene har jeg drøftet mot teori og historisk bakteppe. Studien min viser at spørsmålet («Kappe eller kofte?») rommer etiske, politiske, teologiske, praktiske og relasjonelle problemstillinger. Informantene vektlegger i hovedsak etiske og politiske perspektiver. Hovedtyngden av disse er knyttet til anerkjennelsen av kofta som en samisk identitetsmarkør, og det å nekte bruk av kofte er å sidestille med de overgrep fornorskingsprosessen medførte. Selv om konfirmasjon er en kirkelig handling, er det ikke sterkt fokus på teologi i intervjuene. Informantene uttrykte at det var viktig å finne gode og forutsigbare løsninger på spørsmålet, og flertallet gav uttrykk for at lokalt menighetsråd var rett sted for en slik avgjørelse. Arbeidet med oppgaven har gjort meg sikker på at samiske konfirmanter må kunne velge mellom kofte eller kappe på konfirmasjonen, og at vedtak om dette må fattes lokalt. Å anerkjenne konsekvensene fornorskningspolitikken medførte er nødvendig for å kunne se noe av implikasjonene i valgmuligheten mellom kofte eller kappe. Gjennom anerkjennelse av det samiske, ikke bare som en berikelse, men som et folk og en kultur som har sin egenart og egenverdi kan kirka kanskje bidra i arbeidet med gjenoppretting og forsoning. | en_US |
