«Fortell meg videre» : en tematisk tekstanalyse av utvalgte bibelfortellinger, i lys av tilknytningsteoriens relasjonelle komponenter, og drøfting av hvordan disse kan virke på barn med ulike tilknytningsstiler, med henblikk på gudsrelasjonen

Abstract

Denne oppgaven er en teoretisk avhandling hvor jeg anvender tematisk tekstanalyse for å finne relasjonelle ressurser i utvalgte Jesus-fortellinger fra Det nye Testamentet. Oppgavens hovedmål er å gi større forståelse for de sammensatte dynamikkene i menneskets relasjonelle bagasje og dermed også større mulighetsrom for å ivareta de relasjonelt utrygge barna og bedre å forstå deres atferd. Min problemstilling er som følger: Hvilke relasjonelle komponenter finnes i utvalgte bibelfortellinger og hvordan kan disse virke på barn med ulik tilknytningsstil, med henblikk på barnets relasjon til Gud? Den første delen av problemstillingen blir besvart i analysedelen i oppgaven. Gjennom hermeneutisk tilnærming undersøker jeg hvilke tilknytningsteoretiske konsepter som finnes i teksten. I analysen gjorde jeg to hovedfunn, om hvordan Gud er som tilknytningsperson og hvordan Gud forholder seg til mennesker. Mine funn er 1) Gud er en relasjonelt orientert og kjærlig tilknytningsperson og 2) Gud anerkjenner menneskets drivkrefter. Den andre delen av oppgaven tar for seg del to av problemstillingen. Jeg drøfter hvordan de to hovedfunnene mine kan virke for barn med ulik tilknytningsstil, spesielt i forhold til gudsrelasjonen. Tilknytningsteorien viser til menneskets drivkrefter og balansen mellom disse to. Alle mennesker har behov for å ha begge disse drivkreftene i sving for å realisere sitt virkelige selv. I drøftingsdelen tar jeg for meg hva funnene i analysen har vist og hvordan barn med ulik tilknytningsstiler og relasjonelle erfaringer vil kunne forholde seg til Gud, til sine drivkrefter, sine medmennesker og seg selv. Jeg spør om fortellingenes relasjonelle budskap kan ha en funksjon for utrygge eller desorganiserte barn. Jeg argumenterer med religionspsykologisk forskning og analysens funn for at Gud er en kjærlig og omsorgsfull tilknytningsperson og finner støtte til at fortellinger som bringer frem nye, korrigerende bilder av Gud og av relasjonell kvalitet, kan fungere kompenserende for barn med vonde, relasjonelle erfaringer. Fortellingers budskap kan fungere som viktige brikker der et endringspuslespill er satt i gang, men kan aldri erstatte terapi og gode, dyptgripende relasjonelle erfaringer med andre mennesker.