Bibelundervisning for ungdom : dokumentanalyse av det tilrettelagte konfirmantopplegget Se, smak og kjenn! og dens bruk av artefakter inn i bibelundervisningen

Abstract

I denne masteravhandlingen tar jeg for meg en todelt problemstilling der jeg prøver å finne ut av hvordan artefakter tas i bruk i undervisningen i det tilrettelagte konfirmantopplegget Se, smak og kjenn! som er utviklet i 2006 av prest Rune Rasmussen:

1. Hvordan brukes artefakter i bibelundervisningen i opplegget «Se, smak og kjenn!» og hvilken funksjon har disse? 2. Hvordan kan vi ta i bruk artefakter slik at ungdommer, uavhengig av funksjonsevne, vil bruke Bibelen og bibelhistoriene mer konkret i egne liv?

Den første delen av analysen vil se på hvordan artefaktene brukes i bibelundervisningen, mens den andre delen av analysen ser på hvordan vi som undervisere kan ta i bruk artefakter som en inspirasjon inn i videre arbeid med bibelundervisning. Ved å overføre deler av opplegget kan vi muligens klare å gjøre Bibelen mer relevant for ungdom nå i dag. Analysen bruker Lev Vygotskijs sosiokulturelle læringsteori om artefakter og Aleksei Leontievs kulturhistoriske aktivitetsteori for å vise til hvordan vi i lærer gjennom deltakelse i fellesskap og gjennom å ta i bruk redskaper. Rasmussen har laget et opplegg som bruker egne bibelkort med bilder for å gjøre bibelhistoriene levende. Opplegget er tiltenkt konfirmanter med nedsatt funksjonsevne. Da jeg ble kjent med opplegget på et kurs i starten av året var førsteinntrykket mitt at dette var noe jeg som bibelunderviser hadde savnet, både som frivillig og som ansatt i kirken. Bibelen står ikke like høyt i kurs hos verken barn, unge eller voksne i disse dager og pandemien har lært meg at jeg må tenke nytt når det kommer til undervisning. Bibelkortene brukes som artefakt, og denne måten å formidle Bibelen på har en overføringsverdi i arbeid med barn og unge. Det må bare brukes i riktig setting og format. Ideen bak kortene kan absolutt videreutvikles til å kunne brukes for barn og unge, uavhengig av funksjonsevne i dag. Dersom vi tar med oss ideen av bibelbildekortene inn i noe som er litt mer digitalt kan dette være med på å gjøre bibelhistoriene mer levende for dagens ungdom, og kanskje også mer livsnære. Et av hovedfunnene i prosessen med denne avhandlingen er at opplegget Se, smak og kjenn! er mer predikantpreget og enn teologisk forankret. Fokuset i formidlingen ligger på å fortelle om Jesus, og ikke nødvendigvis å lese historien som den står skrevet i Bibelen.