| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen i kirkelig undervisning har sett på hvordan vi teoretisk kan begrunne trosopplæringstiltak for de minste barna i Den norske kirke. Med de minste barna mener jeg aldersgruppen 1 til 3 år.
Problemstillingen har vært:
Hvordan kan vi teoretisk begrunne «Krølletreff» som trosopplæringstiltak for de minste barna i Den norske kirke?
Gjennom å se på teori om barnets læring og utvikling har jeg sett at barnet lærer gjennom kroppslige erfaringer. Videre har jeg sett på sosiokulturell læringsteori med blant annet fokus på hvordan ulike hjelpemidler som blir brukt i en læringssituasjon har en medierende funksjon. I tillegg har jeg sett på tre ulike læringssyn, og jeg trekker frem Howard Gardners teori om ulike intelligenser og hvordan dette kan vise oss at vi lærer og interesserer oss for ulike ting. Jeg har også sett på religionspedagogikk, og sett på hvordan barnet bør være et subjekt inn i trosopplæringen. I tillegg har jeg sett på kirken som et læringsfellesskap, og kirkerommet som læringsarena. Gode læringsmiljøer ser ulike ut, det handler om å finne og bruke de mulighetene man har. Jeg har også sett på andres erfaringer, blant annet babyteater «Oi! Se! Dåpen!» og fra Kirkeskipet i Trondheim. Jeg har også sett kort på teaterteori, som er nyttig inn i planlegging av trosopplæringstiltak.
Jeg har gjort en enkel observasjon av et trosopplæringstiltak, «Krølletreff», for å få et empirisk blikk på avhandlingen. Observasjonen blir tidlig presentert i avhandlingen, sammen med menighetens mål rundt dette tiltaket. Denne observasjonen henter jeg inn igjen i drøftingskapittelet, hvor jeg kaster et blikk på observasjonen mot den teorien jeg har funnet. | en_US |
