Etniske minoritetselevers forhold til psykisk helse

Abstract

Denne avhandlingen har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: «Hvilket forhold har etniske minoritetselever til psykisk helse? Og hvilke forutsetninger gir dette for undervisning og samtaler om temaet?». Bakgrunnen for valget av denne problemstillingen kommer av mine erfaringer rundt psykisk helse som tema blant etniske minoriteter. Derfor har jeg ønsket å undersøke hva deres bakgrunn og sosiale tilværelse har å si for hvordan de forholder seg til psykisk helse. For å finne svaret på dette har det blitt brukt en kvalitativ forskningsmetode i form av gruppeintervjuer med elever fra ungdomstrinnet. Gruppene var fordelt på fire elever hver, i én gutte- og én jentegruppe. Intervjudeltakerne er alle etniske minoritetselever ved at de har foreldre som er innvandrere. For å få frem de ulike påvirkningsfaktorene i deltakernes liv har jeg brukt tidligere forskning rundt tematikken, Bourdieus teori om habitus og kapitaler, og Bronfenbrenners bioøkologiske modell. I intervjuene kommer det frem at deltakernes forhold til psykisk helse viser til forskjeller mellom gutter og jenter. Jentene er mer åpne og snakker oftere om problemer og utfordringer med hverandre enn guttene. Det kommer også frem at selv om elevene føler på en stor sosial tilhørighet til deres bosted basert på aksepten for ulike kulturer, religioner, utseender og mer, kan det fortsatt dannes grupperinger hvor ikke alle passer inn. Dette kan føre til et press om å passe inn på andre betingelser enn for eksempel sosioøkonomisk status eller skolenivå. At foreldrene er kommet til Norge fra et annet land, kan føre til et innvandrerdriv hos elevene som bidrar til sterke resultater på skolen. Dette kan være med på å føre til et skolepress særlig jentene føler på. Skolens og lærerens tilnærming til psykisk helse kan spille en viktig rolle for å hjelpe disse elevene med å forstå og takle problematikk rundt psykisk helse. Elevene verdsetter relasjoner høyt, noe som kan sette føringer for hvorvidt undervisningen om psykisk helse er noe de anser som nyttig avhengig av hvem som underviser.