| dc.description.abstract | Min oppgave takler spørsmålet om hva som kjennetegner oppgaveinnhold i etikk-kapitler i lærebøker som er utgitt for religion og etikk-faget på videregående opplæring, etter fagfornyelsen i 2020. Endringene for religion og etikk-faget tredde i kraft høsten 2022 og i den anledningen har nye lærebøker blitt utgitt. Innholdet i disse lærebøkene fortjener å bli møtt med et kritisk blikk til dets innhold, da forskning har pekt på at det blir viet mye tid i undervisningen til oppgaveløsning.
Oppgavenes innhold skal analyseres ved bruk av en kvalitativ innholdsanalyse, for å kunne besvare mine forskningsspørsmål. En sentral teori som blir anvendt særlig for kodingen av datamaterialet er utarbeidet av med teori om at oppgaver kan inndeles gjennom 5 ulike typer. Disse typene skiller fra hverandre, basert på hva oppgavene ber eleven om å utføre. Gjennom metaforer for læring, kan vi da igjen se hvordan disse oppgavetypene kan bære ulike implikasjoner for læring, om de er sentrert rundt samhandling eller individuell aktivitet. I tillegg til at en kan se til hvilken grad disse kjennetegn korrelerer på tvers av lærebøkene, som kan muligens forklares gjennom sjangerteori der innholdet blir satt bestemte krav til som begrenser dens muligheter.
Hovedfunn av denne analysen og drøfting peker på at det oppgavenes innhold i stor grad fremmer læring som en individuell aktivitet. Ved både at det er en klar mangel på gruppebasert oppgaver, og at det vektlegges i stor grad repetisjonsoppgaver. Disse funn forekommer på tvers av lærebøkene, som kan tyde på at innholdet i lærebøker i faget i liten grad utfordres, men tvert imot korrelerer. Dette kan ha en videre implikasjon for hvilken relevans lærebøker som læremiddel har, om de ikke tilbyr varierte metoder som ikke treffer på hva læreplanens visjoner eller teori om hva som fremmer læring i religionsfaget. | en_US |
