Anerkjennelse og inkludering i det mangfoldige klasserommet : en kvalitativ studie av KRLE/RE lærernes oppfatninger om hvordan elevene kan anerkjennes og inkluderes i klasserommet

Abstract

I denne masteravhandlingen besvares følgende problemstilling: Hvordan kan KRLE/RE-faget tilpasses slik at elevene anerkjennes og inkluderes i klasserommet? For å besvare problemstillingen har det blitt gjennomført kvalitative intervjuer med fire lærere. Tre av lærerne jobber på grunnskolen, og en jobber på videregående skole. Felles for alle lærerne er at de er utdannet KRLE/RE lærere, og underviser i faget i Osloskolen. Lærernes erfaringer, holdninger og synspunkter knyttet til hvordan elevene kan anerkjennes og inkluderes i klasserommet, har blitt analysert og drøftet på bakgrunn av relevant forskning og teori. Bakgrunn for valg av tema og problemstilling tar utgangspunkt i inkluderingsprinsippet i den norske skolen, ettersom at den norske skolen blir mer mangfoldig. Deweys læringsteori og Honneths anerkjennelsesteori, “less is better” perspektivet til Smith, samt forskning fra Sætra, Stray og von der Lippe kan gi økt forståelse for hvordan man kan tilpasse KRLE/RE undervisningen slik man anerkjenner og inkluderer alle elever i klasserommet. Hovedfunnene i denne masteravhandlingen viser at lærerne mener at anerkjennelse og inkludering kan oppnås ved dialog og tilrettelagte pedagogiske aktiviteter og metoder i klasserommet. Lærerne mener også at de har et demokratisk og samfunnsoppdrag som går ut på å videreføre demokratiske verdier og prinsipper til elevene. Dette kan igjen føre til inkludering og anerkjennelse i både klasserommet og samfunnet. Det fremkommer i studien at lærerne forholder seg ulikt til kontroversielle og sensitive temaer som tas opp i KRLE/RE-faget. Tre av lærerne informerer at de legger til rette for at elevene kan diskutere kontroversielle og sensitive temaer i klasserommet. Informantene mener at ved tilrettelegging for slike diskusjoner kan elevene utvikle kritisk tenkning, og reflektere over sine perspektiver og oppfatninger. Den ene informanten velger å ikke tilrettelegge for dette i frykt for motstand fra elevene. Felles for alle informantene i denne studien er at de mener at KRLE/RE-faget er identitetsdannende og som kan føre til at elevene reflekterer over essensielle spørsmål, og endre mening om ulike perspektiver og oppfatninger.